Sjelens mørke natt

Sjelens mørke natt er et kjent begrep fra St. Johannes på korset. Dette er ofte det vi opplever når vi går fra det psykosyntesen kaller personlig utvikling til transpersonlig utvikling. Og hva ligger i det?

Når går jeg over i en transpersonlig utvikling?

Når vi går fra personlig til transpersonlig fokus, så handler det om at vi også beveger oss over i hva vi ønsker for andre, for samfunnet, for kloden. Vi er ikke kun opptatt av oss selv og våre egne behov. Vi er opptatt av at vi er en del av et større fellesskap og vi ønsker å bidra til dette fellesskapet.

Hver og en bidrar uansett om du er det bevisst eller ikke. Hvordan du håndterer deg selv og ditt liv er en påvirkning og et bidrag inn i fellesskapet.

Det er ingen vanntette skott i mellom disse nivåene. Det er ikke slik at du våkner en dag og tenker; Hmmm nå anser jeg meg ferdig med mine personlige behov og utvikling, så nå kan jeg fokusere på fellesskapet.

Det er som regel en glidende og subtil overgang. Desto bedre du kjenner deg selv og jo mer du ønsker å vokse, jo mer blir du også opptatt av påvirkningen du har på andre og de på deg.

Det er nyanser, frekvenser og utvidet forståelse for våre personlige og kollektive tema som differensierer om du er i en personlig eller transpersonlig utvikling.

Vi kommer ikke lenger som spirituelle individer enn det vi kan beherske på det personlige plan. Og det personlige plan består av både våre tanker og følelser, ord og handlinger.

Men det å la egoet slippe sitt «balletak» på oss er en indre kamp og skaper bølger i våre praktiske og fysiske liv.

3 typer «mørk natt»

Ken Wilber tar det lenger og deler det opp i 3. typer ”mørk natt”.

  • Sansenes mørke natt
  • Sjelens mørke natt
  • Selvets mørke natt

Alle disse har tilsvarende kriser. Når vi når høyere bevissthetstilstander og skal «tilbake» til vårt jordiske og fysiske liv og integrere, er kroppen vårt instrument.

Derfor trenger vi bevissthet om hvordan dette påvirker vårt mentale, emosjonelle og fysiske felt. Vi har en kropp nettopp fordi vi også skal bruke den og våre følelser og tanker påvirker denne kroppen på en måte vi sjelden har lært gjennom vår tradisjonelle skolegang.

Vi er energestiske vesener som har en fysisk opplevelse. Hvis dette skulle være sant – hva vil det bety for deg?

Hva skjer i en slik prosess?

Swami Muktananda, grunnleggeren av Siddha Yoga beskrev sin egen prosess som følger:

”Jeg var livredd for døden. Min Prana (livskraften) ebbet ut av meg. Mitt sinn kunne ikke lenger fungere. Jeg kunne føle min Prana forlate kroppen, jeg mistet all kraft i hele kroppen. Som en døende mann med munnen åpen og armene utstrakt, så kom en underlig lyd og jeg kollapset på gulvet. Jeg mistet bevisstheten totalt.

Jeg sto opp en halvannen time senere, kjente en gledesfylt bobling og tenkte; Jeg døde for en liten stund, men nå lever jeg igjen. Jeg sto opp og følte en dyp ro, kjærlighet og glede. Jeg innså at jeg hadde erfart døden og at nå som jeg forsto hva det innebar hadde ikke døden lenger noe grep om meg. Jeg ble fryktløs”.

Reisen fra ego til sjel

Fristelser, grensesetting, snubletråder og fallgruver

Den personlige reisen har mange fallgruver, fristelser og utfordringer. Den utfordres i vår søken etter større bevissthet, hvor vi lengter etter en større mening og følge det vi opplever som et indre kall.

Når ego’et eller det lille selvet blir utfordret i å slippe kontrollen vil det finnes mange områder å utfordre deg på og ego vil ønske å ”hente deg tilbake” på matta igjen.

En av de største er kanskje når du har begynt din reise, skapt nye ideer og tanker om hvem du er og hva du tror på eller hva du ønsker å leve etter. For hvem blir du da i møte med dine relasjoner?

Relasjoner vår største gave og hindring

Her vil dine nærmeste omgivelser bli din største utfordrer. Det kan være nær familie, ektefelle, foreldre, barn og søsken. Du vil også møte det i vennekretsen, blant kollegaer og i sosiale lag. Dine tanker og ideer vil virke fremmede på de, dermed vil du også kjenne på opplevelsen av tap og avvisning.

Dette er den første testen du må bestå om du virkelig søker å integrere din sjels essens.

Noen vil beskrive dette som mørke krefter som holder deg tilbake. En annen måte å se det på er fravær av lys. Det vil si at for å slippe tak i noen og være totalt uegennyttig i sin kjærlighet og aksept til andre vil de trenge en ubetinget kjærlighet til seg selv.

Hvor mange kjenner du som elsker seg selv ubetinget?

Dette er veien til frihet og ikke alle ønsker eller søker den. Mange ønsker fortsatt og utforske avhengigheter, makt, kontroll og identifikasjons paradigmer. Det er OK for de som vil det, men det betyr at for deg som søker noe mer og noe annet må du på et eller annet tidspunkt ta avstand fra og separere deg fra det som holder deg tilbake i din prosess.

Derfor er ofte denne veien betonet med ensomhet. Jeg liker bedre beskrivelsene ENEstående! Fordi det beskriver at du er hel i deg selv, stående i deg selv og med alt du er og har. Totalt ansvar.

Alle mennesker må konfrontere sitt eget mørke, sine egne avhengigheter om de skal bli fri. Når du utfordrer dine egne aspekt innen dette vil andre kunne bli provosert av det. De blir påminnet om at de selv har noe tilsvarende og er kanskje ikke rede eller klare for å se det og i hvert fall ikke endre på det.

Identifikasjon

Identifikasjon er det vi får gjennom våre relasjoner og vår kultur. Det vi er omgitt av er det vi identifiserer oss med. For noen har det vært en livslang lengsel i å oppnå en høyere status, ett visst sosialt sjikte, innflytelse og påvirkning. Når vi opplever å ha dette, så vil ego i særdeleshet være meget uvillig til å slippe tak.

Vi sier derfor at vi går i stykker gjennom denne prosessen. Vår identitet blir sprengt i fillebiter når vi begynner reisen og ser hvilke identifikasjoner vi fremdeles holder fast ved.

Gjennom reisen vil vi skape nye typer identifikasjon. Dette behovet for å identifisere er også et instinktivt aspekt av oss, for det gir oss tilhørighet. Gjennom å være identifisert med en kultur, en gruppe, et tankesett, en holdning, et menneske, familie, nasjon eller univers vil du skape tilhørighet til noe eller noen.

Vi kan være identifiserte som enslig mor/far, enslig uten barn eller separert/skilt/ugift. Allerede her har vi en hel del mønstre og identifikasjoner vi trenger å ta stilling til for å skape en høyere forståelse av hvem vi er og hva vi er her for å erfare eller transformere.

Derfor krever det også en bevisst holdning i å utfordre dine egne identifikasjoner.

Dette er hvor vår evne til å observere er alfa omega som verktøy. Uten evnen til å observere, fristille oss fra det vi ser og opplever er vi per definisjon identifisert. Og når vi har identifisert noe er vi også fanget i paradigme som denne identifikasjonen skaper og er en del av.

Se min video om observatørens rolle her.

Vårt mentale felt og ego søker kontinuerlig og analysere og skape nye identifikasjoner. Det er vår programmerte måte å forstå våre omgivelser på. Når vi skal trene sinnet til å bruke et annet verktøy vil det stritte i mot og oppleve det som farlig og truende til status quo.

Avhengighet

Hva du er identifisert med vil også til en viss grad avgjøre eller gi deg en pekepinn på hvilke avhengigheter du har skapt for deg selv.

Vårt ego søker personlig tilfredsstillelse først. Slik er det skapt gjennom også å tenke overlevelse. Når vi skal forbi overlevelse og tilbake til essens og samhørighet med alt som er, vil ego søke nye måter og spenne ben på.

Ego er avhengig av å ha kontroll og vil derfor komme opp med alle slags fristelser, forslag og strategier til hvorfor vi bare MÅ ha enkelte ting.

Kjenn etter for deg selv akkurat nå. Hva mener du at du er avhengig av for å leve?

Skriv ned alt du kommer på:

…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Kjærlighet

De fleste vil nevne ting som kjærlighet, mat, drikke, tilhørighet, vennskap etc. og det kan til en viss grad være sant, fordi ingen av oss kan gjøre denne veien alene. Samtidig er disse tingene det vi søker på et personlig plan og da kan det bli avhengigheter av det, før vi evner å transcendere behovet og gjøre det om til noe som gagner oss alle.

Personlig kjærlighet vs. Transpersonlig kjærlighet

Den personlige kjærligheten er besnærende, forførende, besettende, berusende og manipulerende. Den er der for å speile oss selv i en annens øyne. Når vi kan se et annet menneske elske oss høyt og inderlig, kan vi også selv få troen på at det er mulig. Vi begynner dermed og elske oss selv gjennom en annen. Noen ganger kan det være veien til en høyere kjærlighet, men som oftest møter den også utfordringer, tap, brudd, mistro, sjalusi og avvisning.

Når den andre ikke lenger er like ”vakker”, sier de riktige tingene, er på den måten vi liker så begynner andre sider av personen og komme frem og vi har problemer med å elske like mye. Det er større nyanser og farger som må tas inn og kanskje liker du ikke de fargene du ser. Det vil igjen gjøre at du begynner å stille spørsmål til speilingen.

Når personen du har vært forelsket i, eller satt umåtelig høyt ikke lenger svarer til dine idealer, dine behov og ønsker – hvor høyt klarer du da å fortsette å elske?

Det er her vi kan skille på hva som er personlig kjærlighet og hva som er transpersonlig. De fleste mennesker kommer ikke videre fra personlig kjærlighet i en relasjon.

Du lærer

Gjennom dette aspektet kan vi utforske mange tema i vår personlige utvikling. Som for eksempel:

  • Sjalusi
  • Kontroll
  • Dominans
  • Avhengighet
  • Grensesetting
  • Egenkjærlighet

For å nevne noen. I relasjoner kan vi både vokse raskest og saktest. Hvilken det blir er avhengig av den grad av bevissthet du har rundt dine utfordringer og hvor mange endringer du klarer å etablere ikke bare i sinnet og bevisstheten, men også gjennom fysisk handling.

Hvert av disse temaene kan være et livslangt tema og utforske. De kan være banesår eller livstraumer du til stadighet opplever at gjentas i ditt liv. F.eks at hver gang du setter en grense for hva som er akseptabelt for deg så blir du avvist. Dette er smertefullt og kan få oss til å la være og sette grenser i frykten for å bli avvist og miste tilhørigheten eller kjærligheten som gis på disse betingelser.

Derfor er også veien fra personlig utvikling til transpersonlig utvikling fylt med valg og også ubehag i det vi gjør overgangene. Samtidig når du har frigjort deg fra et mønster vil det alltid føles som en lettelse og du smaker på stadig mer frihet til å være deg.

Når du har begynt veien fra personlig til transpersonlig utvikling så blir du satt på ”prøve” underveis. Du blir stilt overfor ubehagelig valg som kan ende opp i skilsmisse, separasjon fra kjære, tap av hus, jobb og venner.

Da spør du kanskje; hva i all verden skal få meg til å velge noe slikt?

Ingen ved sine «fulle fem» vil vel følge en slik markedsføring. Samtidig er det slik at det er ikke det personlige ego som velger dette. Det er sjelen din som kaller på deg og da må ego slippe tak.

Ofte føler vi oss tvunget over i slike situasjoner og det kan føles som om det er ikke noe form for valg.

Hvordan du ønsker å se denne reisen gjennom livet er helt opp til deg.

Kanskje kunne du kjenne deg igjen i noe av dette og kanskje fikk du fornyet håp og støtte til å fortsette prosessen i å velge DEG og ditt potensial.

Bare du vet hva din læring består av.

God reise!