Et større perspektiv

Psykosyntesens spirituelle opphav

Dr. Roberto Assagioli er opphavet til det vi i dag kaller Psykosyntesen. En terapeutisk retning og filosofi som bringer både den østlige og vestlige tenkningen sammen. Vi vet i dag at Dr. Assagioli var inspirert av mange både religiøse, spirituelle og akademiske retninger.

På en konferanse en gang spurte jeg Dr. Fadiman, en senior innen Psykosyntese om ikke Dr. Roberto Assagioli var mer spirituelt forankret enn det vi lærte om i undervisningen og at vår delpersonligheter også hadde rot i tidligere liv. Jeg opplevde at når jeg leste tekstene hans lå det mer bak, som jeg kjente igjen, uten å vite hvor det var fra. Dette til tross for at de fleste lærere ikke ønsket å diskutere eller gå inn i dette.

Dr. Fadiman som hadde møtt Assagioli svarte at han trodde det, men at Roberto Assagioli på den tiden hvor han levde måtte forholde seg til de holdninger og overbevisninger som fantes i hans eget fagmiljø og at han kanskje ikke ønsket å dele alt om hvor hans filosofi og erfaringer kom fra, fordi han ønsket at Psykosyntesen skulle bli tatt seriøst.

Slik har mange av oss levd i frykt. Frykt for ikke å bli tatt seriøst fordi det er så mange stemmer som stempler det som ”tullinger” slik både mine foreldre og andre gjorde. Fagdisipliner som fortsatt mener at vår realitet kun er det du kan se med det blåtte øye og fysisk ta på. Dette er bare halvparten (om så mye) av den verden vi lever i. Dette gir oss ikke helhet, vi er mye, mye mer enn det.

Siden den gang Roberto Assagioli kom ut med sine bøker, har verden endret seg, vi er blitt mer åpne og men også mer lukket. Et mulig uttrykk for dette er den stadig sterkere fanatisme og bombastiske holdningene som vi ser rundt oss. Det er lite undring.

I senere år har mange fra Psykosyntese miljøet fått anledning til å reise til Assagiolis arkiver og lese og oversette tekster som aldri før har vært publisert. Dette gir oss som Psykosyntese-utøvere ny innsikt i den filosofi som ligger til grunn for Psykosyntesen.

Mens jeg skriver på denne artikkelen så ser jeg at min kollega Kenneth Sørensen har skrevet en artikkel om et intervju Assagioli gjorde. Det bekrefter at hans filosofi omhandlet mer enn dette liv og kun det du kan ”se og ta på”. Du kan lese mer om den artikkelen og delpersonligheter her.

Dine parallelle liv

I mitt virke som terapeut opplever jeg ofte at det er så mange grunner til at vi sliter som mennesker. Og dette slitet gir så lite mening om vi ikke tar med oss et større bilde. Selv i møte med kollegaer møter jeg motstand når jeg bringer inn vår spirituelle del og historie, for å sette ting i klartekst. De vil ikke forholde seg til det. Jeg tror det skremmer mange, fordi det blir så stort.

Ja, det blir stort, samtidig gir det større helhet og mening, i hvert fall for meg. Om du er villig til å omfavne denne tanken så gjør det deg også i større grad i stand til og kunne ta ansvar for din egen energi. Forstå mer av din egen skapelse og uttrykk.

Når du ser deg selv som både Skaperen og Sabotøren i eget liv, så får du mer kraft og mulighet til å endre det. Når du forstår at din kropp ikke bare er din, men den er også ett uttrykk for dine forfedres energi og dine mange liv med sine trosbekjennelser og erfaringer som bor i din kropp. Da kan det også åpne for en større forløsning og forsoning med din kropp.

Både lys og mørke

I mitt livs søken etter svar har jeg lest mange bøker, tatt mange kurs og gjort mange erfaringer på godt og vondt. Jeg har erfart flere liv hvor jeg har vært både overgriper og offer. Det gjør at jeg har forstått at jeg aldri kan dømme, verken meg selv eller andre, fordi vi rett og slett ikke husker hvilken lærdom vi har valgt å gi oss selv denne gang.

Det gir en forståelse for at vi søker å balansere både de mørke og lyse kreftene i oss. Når vi tar ansvar for at vi har alt i oss, så begynner helingen. Du er ikke bare lys, du er også mørke. Det er ingen skam i det. Slik som vi finner i strøm, har vi både positive og negative krefter i oss for å kunne ha et liv, det er slik livet er her på jorden.

Det er gjennom møtet med ditt eget mørke at du faktisk frigjør deg, ikke ved å forsøke ”bli” i lyset, eller være ”den snille og gode”. Dette skaper polariteter og motsetninger i deg, men gjennom å akseptere også de skyggesider som er skapt av mange årsaker og liv. Det er det som frigjør blokkering og liv i egen kropp og psyke.

Når vi forstår at kroppen, tanker og følelser er bevissthet FØR det blir til atomer og materie, så blir livet litt mer magisk og litt mer meningsfylt for meg. Du ER bevissthet.

Den opprinnelige smerten

Når vi for lenge siden (i den grad vi kan bruke tid til forklaring) ble separert fra Kilden, så ble også vår bevissthet separert. Vi opplevde for første gang noe utenfor oss selv, det var skremmende. Vi visste ikke lenger hvem vi var eller hva vi var. Vi var ikke i form og måtte skape opplevelser på nytt og på nytt, fordi repetisjonen ville gi oss et slags fundament. Dette ble senere til en slags ”sannhet og trygghet”.

Denne første separasjonen lever fortsatt i både deg og meg. Denne opplevelsen av å være separat og avvist. Frykten ligger i dette, frykten for ikke være god nok, riktig nok for noe i deg husker at du ble separarert. Senere, enda lenger ut i historien var det på tide å skape noe nytt. Vi var kommet til andre skapelsesrunde. Her var formålet å komme ut av illusjonen om separasjon.

Men vi hadde vært i separasjon så lenge at vi fant ikke veien tilbake. For å kunne finne ”hjem”, valgte vi å komprimere vår bevissthet til fysisk form og gjennom en hypnose glemme hvem og hva vi faktisk er og kommer fra. På denne måten håpet vi at vi skulle kunne SKAPE forbindelsen som skulle fri oss og bringe oss ”hjem”.

Dette skapte en ny fortvilelse i oss. Igjen følte vi oss separat, avvist og glemt og vi hadde ikke lenger tilgang til det vi opplevde var oss. Det medførte skyld og skam. At vi ble straffet og hadde gjort noe galt. For vi hadde glemt hvorfor vi gjorde det. Denne følelsen ligger dypt i oss som menneske.

Kjenner du deg igjen i dette? Er det noe som resonerer?

Separasjonen fra Sjelen

Derfor er det også så vanskelig for oss å få kontakt med vår egen sjel. Fordi vi føler skyld.

For noe vi ikke husker hva er. Dette er så dypt forankret i oss at vi fortsetter med repetisjoner. Fordi repetisjoner fortsatt gir oss trygghet. Repetisjoner av tidligere inkarnasjoner, tidligere erfaringer, om og om igjen. Inntil noe i oss våkner og sier ”STOPP”. Jeg vil ut, jeg vil tilbake, jeg vil hjem.

Noen har denne følelsen fra de er barn og lever med denne lengselen, forvirring og usikkerheten gjennom hele sitt liv. Andre våkner underveis i livet og opplever ”dette kan ikke være alt, det må da finnes noe mer”.

Din søken og lengsel er din egen, men jeg vil du skal vite det er flere som deg. Du er ikke alene om å være her. En del av denne reisen handler nå om å akseptere hele deg og elske deg selv for den du er.

Meningen med det hele

Jeg har aldri forstått hvorfor vi bare skal leve ett liv.

Særlig når det livet er fylt med så mye slit, vondter og vanskeligheter som det ofte er for de fleste.

Når jeg er villig til å inkludere meg selv som en del av hele skaperverket, på godt og vondt, så gir det meg mening og skulle navigere gjennom smertene og kunne slippe tak i den.

På et eller annet tidspunkt trenger vi å forstå en større helhet, en ny sannhet om vår egen skapelse, historie og medvirkning. Når vi unngår å befatte oss med dette, vil det være vanskelig å forstå smerte, tap, overgrep, krig og fred i vårt jordiske liv og tilværelse.

Vil du virkelig sette deg selv fri, så kommer det en tid hvor du søker å forstå mer av hvordan det hele henger sammen og hva din rolle i dette har vært og er nå.

Den tid kommer når du er klar.

Du er ALT

I mitt univers inneholder min psyke, min kropp absolutt ALT som noen gang har eksistert.

Når vi ser på våre globale problemer, maktstrukturer, holdninger så gir det bare halvveis mening om vi kun ser på dette utifra et fysisk og psykisk ståsted med ett liv og de behov og ønsker som ligger i det.

For å forstå den utvikling vi er i, både som menneske, nasjon og verden må vi ta med et større perspektiv. At vi er en del av en større helhet, at vi er her for også å ”avslutte” spillet som har vært frem til nå.

Denne type ide, filosofi, konsept har det tatt meg over 25 år og absorbere og integrere. Det har vært mange runder hvor jeg har ønsket å forkaste alt jeg har erfart og lært, og bare ”gå tilbake til normalen”. Det fungerer jo ikke. Har du begynt å våkne, kan du aldri sovne igjen.

En del av denne opplevelsen av vår historie og opprinnelse kan du tro på for det kan gi deg støtte eller trøst. Men det er noe annet når du erfarer det som dine sannheter, for da VET du forbi all tvil. Ingen andre der ute kan fornekte, bekrefte eller verifisere dine erfaringer, dine opplevelser. Du må velge å tro på deg selv og velge hvordan DU ønsker å leve.

Du er sammensatt av mange typer energier, erfaringer og liv som du har levd. Alle disse gir deg ditt energetiske uttrykk der du er nå. Du er INGEN tilfeldighet. Din personlighet, din karakter, dine behov og lengsler har vært nøye planlagt av din sjel for å komme hjem. Hjem til deg selv.

Jeg forventer ikke at du som leser dette er enig med meg eller kan forstå hvor jeg kommer fra i dette. Det er heller ikke meningen.

Hensikten med dette innlegget var ikke å overbevise deg, men å dele hvor jeg kommer fra og kanskje være til støtte for deg som trenger det. Du er ikke alene om å forstå, huske, vite at det finnes noe mer og at vår historie er lang, sammensatt og nå skal vi alle over til noe helt nytt. VI står på terskelen til den 3. skapelsesrunde.

Vi skaper nå! Hver dag, hver tanke, hver følelse og handling skaper det. Du skaper det.

Jeg heier på deg der du er akkurat nå.

Riktig godt nytt år 2021 og LEV din Skapelse i alt du ER.