Er du fri til å drømme?

I en kanalisering jeg hørte fra Bashar for en stund siden, var spørsmålet hva trenger mennesker for å overleve, men også leve?Er du fri til å drømme?

Rekkefølgen var som følger:

  1. Luft
  2. Vann
  3. Søvn og drømmer
  4. Mat/næring
  5. Bolig (tak over hodet)
  6. Forbindelser/relasjoner (både dyr og mennesker)
  7. Selvuttrykk – kreativitet (Ditt Selv i utrykk) (dette er min lidenskap å få frem i mennesker)

Litt overraskende for de fleste er det nok at søvn og drømmer kommer FØR mat. Men faktisk så viktig er det for vår overlevelse og drømme. Drømmer utgjør vår realitet og vår skapelse. Drømmer er en iboende del av vår bevissthet – i alle lag og former.

Sjelens språk

Jeg har fra jeg var liten både husket mine nattlige drømmer og hatt mye dagdrømmer.

Drømmer er sjelens språk sier vi, men de færreste er klar over hvor viktig det er for vår psyke å faktisk drømme. For uten drømmer og kontakten med drømmer, mister vi vår sjelelige forbindelse og vi entrer en verden full av mentale forstyrrelser og disharmoni. Det er faktisk slutten på det fysiske liv.

Så viktig er det. Det spiller ingen rolle om du husker drømmene, så lenge du er i en søvn hvor du kan la drømmene komme. Derfor er våre nattlige rutiner så viktig for vår psyke og at vi får rikelig med søvn. Men jeg sporer av. Det er dagdrømmene jeg vil dele noe om her.

Hva med dagdrømmer?

Er de like viktig. JA er mitt svar på det. For dagdrømmene er det som holder deg gående. Det som stadig bringer deg videre til ny skapelse, nye erfaringer og nye opplevelser. Uten dagdrømmer står vi i fare for å leve livet på repetisjon. Det samme om og om igjen.

Men hvordan går det når vi våger å drømme høyt?

Her forleden delte jeg en drøm med min mor. Jeg fortalte at jeg drømmer om en tur til Galapagos og at jeg tenker å få det til neste år.

Kanskje hadde jeg håpet på et «åhh, så spennende», eller «det visste jeg ikke at du drømte om», men nei. Det første jeg møter er bekymringen for om jeg har penger til det.

Poff, så var den drømmen skutt ned, med en gang.

Skutt ned av praktiske detaljer. Sprengt i fillebiter før jeg hadde kommet til planleggingen. Jeg kjente fortvilelsen stige i meg. Jeg kjente at tårene var i ferd med å presse på, rart tenkte jeg samtidig. For noe så lite, skulle jeg bli satt ut av bare en slik kommentar?

Men det var ikke bare en kommentar. Det lå en tvil i den kommentaren. Det lå en tvil og en mistro i at jeg kan gjennomføre noe slikt. Det var den som var sårende og skuffende.

Og det stikker dypere enn det. For når vi blir møtt med kritikk eller kritiske kommentarer før vi har klart å legge frem drømmen, formålet med den og betydningen av den, så dreper det noe i oss. Gleden over å kunne drømme i det hele tatt. Gleden og behovet for å være skapende mennesker.

Å nære drømmen

Derfor er det så viktig for oss at vi velger hvor og med hvem vi deler drømmene våre. Det er ikke i alle miljø eller nærvær at de kan tas imot eller vokse.

For drømmer er som planter. De trenger å bli kultivert, vannet, næret, belyst og utforsket, for å kunne vokse. Kort sagt; de trenger å dyrkes. Drømmer er levende energi, inntil vi selv tar livet av de. Men det bør være opp til oss selv og ikke andre å gjøre.

Akkurat nå trenger denne verden nye drømmer, nye visjoner, nye håp. Så verden trenger at du drømmer om noe bedre. Selv om det bare er for deg selv, for du er en del av verden.

Det er ikke første gang mine drømmer blir møtt med kritiske spørsmål eller kommentarer. Jeg lærte tidlig å holde de mer for meg selv, slik at de kunne dyrkes. Det er ikke vondt ment når min mor stiller dette betimelige spørsmålet, for det var gjort ut av omtanke og bekymring. Men hun forsto heller ikke hvor mye jeg ønsket dette. Så før jeg kunne komme dit ble hele samtalen dreid over til økonomi.

Tillat drømmeren sin drøm

Jeg forsto kanskje der og da i enda større grad, betydningen av å la folk drømme. La meg og andre få drømme til det lar seg manifistere. La oss drømme oss frem til at detaljene blir klare. La tiden og fokuset vise oss hvordan det praktisk kan settes ut i handling.

Noen kaller det realitetsorientering, men hva er det egentlig?

Slik jeg til nå har studert tema bevissthet og skapelse, i samsvar med ansvar, vilje, tanker og følelser i over 25 år, så har jeg både lært og dokumentert at realitet er noe hver og en av oss individuelt skaper for oss selv. Min realitet er annerledes enn min mors – på så mange plan. Derfor må også mine drømmer være annerledes enn hennes.

Jeg skaper KUN utifra min realitet og ikke andres. Slik er det med hver og en av oss.

Jeg har erfart gang på gang, at når jeg VET hva jeg vil, når jeg setter fokus på det som er viktig for meg. Så manifesterer de ressurser som jeg trenger – underveis.

Så en hilsen fra meg til deg, ikke la andre ødelegge din drømmer. Bare fordi de ikke forstår de, eller kan se det samme som deg.

DU er skaperen av ditt liv. Du kan bare skape utfra din energi.

Det er ikke alltid så lett å invitere andre inn i våre drømmer, for de kan ikke forstå drivkraften eller behovet bak. De vil kunne rasjonalisere og forsøke å være såkalt fornuftige på dine vegne. Mange, slik som min mor, gjør det ut i fra sine erfaringer, begrensninger og syn på livet. Utifra et behov for å vise omsorg og omtanke slik de kan.

Men la ikke det stoppe drømmen din.

I Energipsykologien sier vi at all skapelse starter med en ide/en tanke – og hva er ikke en drøm enn nettopp det? En ide! Et ønske!

Dette er hvor våre forskjeller i kunnskap, erfaring og forståelse tydeliggjøres. Bare du kan oppfylle dine drømmer, akkurat som andre må oppfylle sine. Og om vi ikke drømmer? Ja da blir det mer tilfeldig hva vi opplever og lever ut. Kanskje ender vi med å leve ut andres drømmer og som statist i andres liv.

Til deg som voksen med ansvar for unge 

Hvor fort blir ikke unge menneskers drømmer tilintetgjort fordi de ingen vil lytte eller la de finne ut av det på egenhånd?

Som i mitt tilfelle (til tross for mine nå passerte 50 år!) Min mor forsøkte å si at det måtte da være andre steder jeg heller kunne reise som var både nærmere og billigere. Men hele poenget blir jo borte for Galapagos ligger der det gjør. Det er DET dyrelivet, den energien og opplevelsen jeg søker.

Fortvilt forsøkte jeg å beskrive at drømmer er viktig og noe som holder motet oppe. Gir håp og styrke til å se fremover.

Det var først når jeg sa at dette, og at jeg har hatt lyst til å besøke denne øygruppen siden jeg skrev særoppgave om den 17-åring, og at jeg hadde fosterbarn i Ecuador. At drømmen ble mer forståelig og nærmest akseptabel.

Men vi skal ikke ha behov for å søke anerkjennelse eller bekreftelse hos andre for våre drømmer. Vi skal kunne anerkjenne de selv og som voksen til barn – kan vi være mer åpne? Kan vi tillate barna, uansett alder å fortsette å drømme og skape det livet de selv ønsker?

Som voksen forelder, kan du fortsett heie på barna dine når de vil prøve noe nytt? Gjøre noe annerledes? La de fortsette å «slå seg», få skrubbsår, men fortsette å heie til de gjør og finner det som er meningsfullt i sitt liv.

Så oppsummeringen er;

Både dagdrømmer og nattlige drømmer viktig. Så mye mer enn vi tror. Både for din psykiske helse men også velvære.

For det er disse vi skapes gjennom og av. Uten drømmer, ingen skapelse.

Når du drømmer, gjør dine drømmer til din sannhet, så viser du også vei for flere til å gjøre det samme. Når hver og en følger sine drømmer, kan også verden bli et bedre sted.

Keep on dreaming!

Så, er du fri til å drømme?

Vil du være med å drømme videre? Sjekk ut SjeleSpa 2024