Når den overgrepene blir en ny overgriper
I dag har jeg kjent på stor sorg. I mitt møte med mennesker og deres historier befinner jeg meg ofte i møte med mennesker i dyp smerte og med store traumer bak seg.
De har overlevd erfaringer som både er «umenneskelig» og uverdige og likevel karret seg frem og opp. Men utfordringen er at denne smerten skaper en beskyttelse, en lukket rom, boltet og frosset igjen for å ikke bli såret eller skuffet på ny. Dette er en veldig stor beskyttelse, en hjertedør, som har sin pris.
Beskyttelsen var nødvendig når de er små, men den slutter ikke å eksistere bare fordi kroppen vokser og barnet blir til voksen. Beskyttelsen vil etter hvert hardne som til en harsk, størknet materie rundt hjerte. Som til slutt er så størknet og hardnet at det verken slipper noe ut eller inn.
Det er da mennesker som har erfart en eller flere overgripere (fysisk eller psykisk) selv blir til en overgriper.
For i all sin smerte kan de ikke forstå hva trygghet, vennlighet, omsorg og omtanke er. De kan faktisk ikke fatte at noen er i stand til å gi det ubetinget og minst av alt til de selv. De er ikke kapable til å ta imot.
Dette til tross for at de higer etter det, skriker, roper og skaper all verdens av drama for å få oppmerksomhet. Gråter sine bitre tårer i lengselen etter å bli sett og hørt. Men når de får den, avviser de den.
Hvorfor?
Fordi den delpersonligheten (Offeret) som sitter fast i smerten, mister kontrollen OG denne hater den som gir, fordi det gjør at de også kan føle seg svak. Og svak er det siste de våger å kjenne på, for det er forbundet med fare.
For det er nettopp dette komplekse og intrikate spillet de har spilt så lenge, som de igjen er blitt avhengig av. Delpersonligheten misliker at spillet endres. Den ønsker ubevisst å opprettholde en verden hvor det å være uelsket fortsatt forblir en unektelig sannhet. For det er dennes sannhet. Det er det eneste den har.
Denne delen av personen, tviholder på opplevelsen og historien om en dårlig barndom. Om omsorgssvikt, overtramp og svik. Selv om historien for lengst er forbi, fortsetter de å dra den med seg inn i både nåtid og fremtid.
Her repeteres traumet dag for dag gjennom møtet med andre mennesker. Deres overbevisning om å være uønsket, uvelkommen, avvist, utilstrekkelig, sveket og uelsket blir forsterket og bekreftet i hver handling og menneske de møter på sin vei.
Mange som ikke har møtt på eller selv erfart denne type smerte, kan ikke forstå hvor dypt den stikker. Den er blitt en avhengighet. Tilstanden inngir trygghet og selv om den er ubehagelig og uønsket på ett plan, er den trygg på et annet. Trygghet over frihet, trygghet over muligheten til å elske og bli elsket. Offeret velger tryggheten som smerten gir den. Fordi den kjent.
Så i dag gråt mitt hjerte. Mitt hjerte gråt dype tårer for en person som valgte konsekvent å tolke omsorg, velvilje og omtanke som svik.
For en utenforstående kan det være vanskelig å forstå at når noen spør om de kan hjelpe, spør om hvordan det går, så kan dette tolkes som kritikk. Men for en som er trent i å oppfatte alt som kritikk, så blir også dette det.
Men noe skjer i denne prosessen. Offeret som vi kan kalle denne tilstanden, denne delpersonligheten, påkaller nemlig det motsatte av det den søker. Offeret søker støtte og tilhørighet. Forståelse og aksept. Men med sin avvisende holdning, sin aggresjon mot vennlighet og enorme vilje til å misforstå alt og ingenting, så skaper den bare større avstand til nettopp de og den som denne søker å skape tilhørighet hos og med.
Hvorfor?
Offerets maktposisjon
Fordi det bedrives et maktspill. Maktspillet er dog for Offeret ukjent, for det har en opplevelse selv av å være maktesløs. En sannhet det repeterer i ett og alt.
Men det Offeret ikke ser, er at den selv blir en overgriper. For i sin smerte, vil denne lange ut, projisere sin smerte og misforståelse ut på omgivelsene og særlig de som bryr seg.
De som ønsker å hjelpe eller belyse noe.
For det å belyse at de selv har et ansvar, at de selv kan sette en stopper for lidelsen vil ta fra de all makt. For Offerets makt ligger i å være maktesløs. Enn så merkelig det kan høres ut.
Men dette er deres hemmelige super kraft. De spiller på sitt offer, sin maktesløshet, håpløshet i et rop om anerkjennelse, sympati og støtte.
De søker mennesker som underkaster seg deres vilje og behov til enhver tid. I dette blir de selv en overgriper uten å forstå maktspillet som foregår. De suger oppmerksomhet og energi fra både individer og grupper de deltar i.
Offeret VIL IKKE ta ansvar for seg selv. Den vil hevde at det tar ansvar ved å ikke kreve noe, trekke seg tilbake, ikke ha noen behov eller kun trenger å være en støtte og nytte for sin omverden. Men sannheten er at den rollen gir de bare mer makt og mer næring til sin egen ofring.
Utsagn som tilhører Offeret er;
- «jeg er her for de andre jeg…. Ikke tenk på meg … jeg klarer meg»
- «jeg er vant til å være alene jeg (les ensom)»
- «jeg trenger ingenting jeg»
Men ofte så vil handlingene og kroppsspråket si noe helt annet. De er totalt ubevisst om at kroppsspråket taler for de og går milevis i forveien med et budskap de selv ikke er klar over. De er totalt ubevisst om at deres energi går inn rommet flere meter, timer, dager før de selv tar plass fysisk.
For Offeret er så selvsentrert at det ser ingen andre enn seg selv. Men det vil hevde at det lett kan ofre seg for andre… men når de blir ignorert eller bedt om å ta ansvar for kun seg selv, vil den indre demonen etter hvert komme frem og vise sitt stygge hode.
For når det som gir de makt og næring – nettopp ofringen, ikke tillates. Så mister den strategien og den må den kjenne på følelsene som bor i denne opplevelsen og det kan bli mye. Den må kjenne på hvor mye som den har gitt fra seg.
Så i dag gråt mitt hjerte. For denne ene jeg møtte og hennes indre kamp. Men også for alle andre som også er i samme situasjon.
Samtidig, så vokser det frem et sinne. Et sinne som sier «det er ikke lov». Til tross for at noen har opplevd grusomme ting, så har de ikke lov til å gjøre ille mot andre. De har ikke rett til å gjøre andre til sine undersåtter eller projisere sin smerte, mistolke sin egen forvrengte sannhet over på andre.
Jeg kan se at det skjer – men det er likevel ikke greit.
Dragens år og ingen gjemmesteder
Vi er i Dragens år nå i 2024. Det betyr at alt blir synlig. Alle kriker og kroker skal endevendes og ingen av oss går fri. Vi må alle bære vår egen historie og ta ansvar for våre egne ord, tanker, følelser og handlinger.
Så mitt hjerte blør ikke. Det gråter ikke lenger. For jeg vet også at hver og en er i stand til å ta vare på seg selv. Skape sin vei, reise seg selv. OM DE VIL!
Men dette er de magiske ordene; VIL DU? VIRKELIG?
For å ta ansvar for egne følelser og ord, handler ikke om å trekke seg tilbake, krype tilbake til beskyttelsen og kreve den. For på et tidspunkt blir også beskyttelsen ditt eget fengsel. Ditt eget fangenskap.
Så bare den som sitter i sitt eget offer kan ta valget om å gjøre seg selv fri – ingen andre.
For det finnes ikke den kjærlighet i verden som kan frigjøre Offeret fra seg selv, om det selv ikke vil ut av sitt eget fengsel og den kjærligheten heter selvrespekt og egenverd! Men ikke som i hardhet som den først kan ta form som, men som i ydmyk for livet, og at du ikke er alene i å ha smerte.
Det å tillate deg å kjenne på utsagnet «smerte er uunngåelig, men lidelse er valgfritt».
At du ikke er den eneste som går en vanskelig vei. Men i troen på at du ER LIK alle andre som også bærer sin smerte. At du har verdi på linje med alle andre.
Ingen over og ingen under – bare ved siden!
DU ER UNIK!
Hvordan kan et slikt møte oppleves?
Offeret i oss kan bli den største energityven vi kjenner (Se mer om den her). Og ofte kan det være lettere å se andres fremfor vårt eget.
Her er noen kjennetegn ved offeret og dets møter:
- Du vil kunne føle deg ekstremt var og varsom rundt.
- Det vil provosere frem sinne og aggresjon i sin egen maktesløshet.
- Har du utvist for mye velvilje og forståelse i møte med et Offer, vil du kunne føle sinne og hardhet i etterkant. Nettopp fordi dine grenser er nådd og tråkket over.
- Offeret tar hele rommet, fokus fra gruppen. Selv i sin stillesittende taushet.
- Selv i sitt fravær vil de ta med seg energien fra gruppen. Offeret er et enormt energisluk for alle rundt.
- Ingen velvilje fra andre vil kunne forløse det – kun sin egen.
- Offeret har ofte stor motvilje til å se seg selv fra et annet perspektiv enn sin maktesløshet.
- Offeret utviser ofte en motvilje i å ta ansvar. Personlig ansvar for egne oppfattelser og tanker og følelser.
- Offeret vil ofte ikke se seg selv som det. Men kan lettere identifisere seg med sin kollega Martyren.
