Hva er en transpersonlig prosess?

Når Sjelen kaller, hva svarer du?

Har du opplevd:

  • At livet føles for trangt, for begrenset?
  • At du skulle vært et annet sted?
  • At noe venter på deg?
  • Hukommelsestap & forvirring?
  • Smerter i kroppen som kommer og går?
  • Stadig følelsen av at du har glemt noe?
  • Ditt verste mareritt har oppstått?
  • Å forstå noe mer, noe stort, for så å miste det?
  • Opplevelsen av å ha dårlig tid, men vet ikke for hva?
  • En lengsel som ikke gir slipp?
  • Sliten og lei av å holde ut?
  • Å være usikker på din fremtid, din rolle, din mening?

Du er ikke nødvendigvis syk eller gal. Du er kanskje i det Psykosyntesen kaller en transpersonlig prosess, en eksistensiell krise.  Dette er når ego blir utfordret på å slippe tak og sjelen får mer plass. Hele kloden er nå i en slik kollektiv prosess, men hva betyr deg for deg?

En transpersonlig prosess

Ofte kan vi føle på et møte med motstand, uvilje og ubehag. Vårt nervesystem reagerer automatisk på frykten for det ukjente, vi forstår ikke helt hva som skjer, det er uvant, samtidig som vi kjenner en dragning, en lengsel etter noe mer.

Kropp og sjel

Når Sjelen vil ha større plass hva da? Dette beskrev Johannes på Korset som ”Sjelens mørke natt”. Når sjelen ønsker å uttrykke seg i større grad, må vår persona gi slipp på alle dets bånd og bindinger. Dette kan oppleves som ditt livs største mareritt. Hvor du har mistet fotfeste og er i fritt fall, men det er kanskje da det hele virkelig begynner, at det livet du er ment å leve faktisk kan skje. Når sjelen kaller gjør det ofte vondt.  Slik det er når blomsterknoppene springer ut, eller sommerfuglen skal slippe tak i puppen, eller kyllingen hakker seg ut av egget.

Det finnes mange metaforer og bilder, men smerte og overgivelse er ord som går igjen når vi lar sjelen vise vei og ofte er ensomheten en følgesvenn i dette. Vi må inn i den for virkelig å kjenne på følelsene, behovene og lengslene for så å kunne slippe tak.

Det er gjennom disse opplevelsene at vi begynner å kjenne på behovet etter å anerkjenne, akseptere og LEVE UT vårt liv. Leve helt og fullt, i et større potensial.

Her følger noen tegn på hvordan mennesker reagerer på økt spirituell tilgang eller også kalt oppvåkning.

1. Fase: Kriser FORUT for Spirituell oppvåkning: 

  • Opplevelse av stadige endringer
  • Opplever mye motstand i livet
  • Vanskelig for å forholde seg til alle endringer
  • En følelse av tap av noe
  • Mangel på interesse og gnist
  • Ingenting er gledesfylt eller gir mening lenger
  • Begynner stille spørsmål til meningen med livet, opprinnelsen av ting – søker nye svar
  • Som om livet er blitt ”gammelt” men klorer oss likevel fast
  • Kaster seg ut i intensive aktiviteter i søket etter å tilfredsstille en ukjent tørst og sult, stadig mer ”program”
  • Livet ”glipper”
  • Depressive tanker og følelser
  • Tilstanden har likhetstegn med nevroser som borderline og schizofreni
  • Kan skape fysiske symptomer som søvnproblemer, nervøsitet og diverse andre som; fordøyelses- og sirkulasjonsproblemer), produksjonsfeil i kjertlene

2. Fase: Kriser FORÅRSAKET av spirituell oppvåkning: 

Eksempel på spirituell tilgang – oppvåkning

  • En tilgang på en utvidet sinnstilstand (opplevelse av ekspansjon)
  • Opplevelsen av å ta imot lys og opphøyet sinnstilstand
  • Tilstrømning av intens kjærlighet og glede. Euforisk tilstand
  • Opplevelse av å være i kontakt med alt’et
  • Disse opplevelsene kan gjøre så de fysiske problemer forsvinner umiddelbart
  • Økt sanselighet (Automatskriving, høre stemmer, indre beskjeder)

Men på lik linje kan slike ”infusions” av energi/lys påvirkes nervesystemet og kan bli for sterkt for individet, som igjen kan påkalle følgende:

  • Personlig kriser kan oppstå når dette lyset eller kjærlighetsfølelsen oversettes ”feil”, basert på en umoden personlighet og tilnærming (umoden mentalt og emosjonelt)
  • Skape en opphøyet personlighet – fremfor tilstand (Jeg’et blir til en ny delpersonlighet – inspirert av Selvets tilgang og identitet)
  • Nytt ego – selvbilde basert på en opphøyd tilstand (over andre, ”bedre enn”)
  • Behov for å ”forkynne” – dele sin innsikt (Ex. Religiøse sekter. Pastor Billy Graham)
  • Kan skape en driv for å opprette en sekt eller retning i tråd med den ”sannhet” individet har opplevd
  • Kan skape et nytt behov for å påvirke andre, makt over andre, behov, ønske om innflytelse»
  • Miste fotfeste, ”reality check”

3. Fase: Reaksjoner på Spirituell oppvåkning: 

Tjenende reaksjoner

  • Mer balansert personlighet, større personlig trygghet
  • Nye innsikter
  • Større evne til problemløsning
  • Større evne til å stå i endringer og mestre utfordringer
  • Mer livsnytelse og aksept for livet og dets innhold
  • Mer ro og tilstedeværelse
  • Større medmennesklig forståelse og aksept
  • Større giverevne og grensesetting
  • Forståelse av at kjærligheten er universell og alltid tilstede

Begrensende reaksjoner (”the dark night of the soul” St. John of the Cross)

  • Større tvil
  • Likheter med psykotisk depresjon; melankoli, selvbebreidelse, opplevelse av å være på ”første klasse til helvete”, klandre seg selv for å tro på det uoppnåelige. Selvdestruktive tanker og oppførsel (bitter, sarkastisk), selvstraffelse
  • Spørsmål til sin egen sannhet og opphav
  • Stiller enda høyere krav til seg selv og omverdenen
  • ”Hjemlengsel” til noe større, vakrere, mer fredfullt og harmonisk.

I dette scenariet må personen arbeide med sitt JEG og sin evne til å mestre det fysiske og praktiske liv, i større grad enn å søke større mening utenfor seg selv. Integrere innsikter og erfaringer til noe praktisk og levbart.

VIKTIG: Alle transpersonlige prosesser skal balanseres og harmoniseres med det personlige aspektet for å håndtere de innkommende energiene. Uten tilgang på et modent JEG, vil spirituell søken kunne føre til større ubalanse, depresjon og forvirring. 

4. Fase: Prosessen av transformasjon kan inneholde følgende elementer: 

Det er en prøvelse for individet i sin beslutning om å ta et steg nærmere sitt høyeste potensiale og leve det ut. En må nå leve som en har erfart og lærer.

Personen vil kunne oppleve:

  • Å bli utfordret på å skape de endringer i livet som skal til for å tilpasse sin nye innsikt, ønske og behov.
  • ”Normalt” liv blir uinteressant, uoverkommerlig, flat på energi i lange tider.
  • Finner stadig nye kilder til glede og inspirasjon.
  • Vender vekk fra gamle mønstre, relasjoner og handlinger som er begrensende.
  • Alt som minner om selvstraffelse belyses, konfronteres og trenger transformeres.
  • En overgang fra noe gammelt til noe nytt som enda ikke er definert eller dimensjonert.
  • En vei ut i det ukjente.
  • Tilliten står på sterk prøve.
  • Psykiske og fysiske symptomer er: søvnproblemer, stress, angst, rastløshet, utålmodighet, irritasjon.
  • Opplevelse av å ha ekspandert men ikke komme ut – igjennom.
  • Opplevelse av ”å spinne på stedet”.

Oppsummering

  • Flere av de psykiske og fysiske faktorene i disse fasene er like for de forskjellige fasene. Kun en trent faglig utøver kan være med å differensiere de respektive faser og gi input og veiledning.
  • Det er en forutsetning å kunne differensiere mellom de psykopatologiske forstyrrelser og de som er skapt av transpersonlige kriser.
  • En faglig utøver UTEN forståelse for det transpersonlige vil kunne gjøre stor skade dersom klienten er i en transpersonlig prosess og får en personlig psykosyntese prosess forordnet.
  • Tilsvarende er det like skadelig å innlede en transpersonlig prosess for en klient som er umoden og trenger en personlig utvikling og tilnærming.
  • Dette fordrer både teoretisk og praktisk erfaring av utøveren for å behandle hele prosessen. For å kunne veilede sine klienter, vil terapeuten selv være tjent med og selv ha erfaring fra oppvåkningsprosessen.