Å bli ingenting
Når sjelen begynner å sprenge formene vi holder fast i
I vår verden er nesten alt bygget opp rundt ideen om å være NOE.
Vi formes fra tidlig alder inn i identiteter, roller og forståelser av hvem vi er. Vi lærer å definere oss selv gjennom prestasjoner, relasjoner, meninger, moral, kunnskap, spiritualitet, tilhørighet og hvordan andre responderer på oss. Hele samfunnet er bygget opp rundt dette prinsippet; at vi må bli noe. Oppnå noe. Skape noe. Vite noe. Representere noe.
Og i begynnelsen av den menneskelige reisen er dette viktig. Det er en del av utviklingen av mennesket og egoet. Vi trenger et “jeg”. Vi trenger å erfare oss selv som separate individer. Vi trenger grenser, identitet og retning for å kunne fungere i den fysiske verden.
Men på et tidspunkt begynner noe annet å røre på seg i mennesket.
Det er ofte her mange begynner å søke personlig eller spirituell utvikling. Ikke nødvendigvis fordi livet ser så dramatisk ut utenfra, men fordi noe inni begynner å kjenne at det må finnes mer. En dypere frihet. En annen måte å leve på. En større sannhet enn den vi bare kan tenke oss frem til.
Og det er her reisen blir mer utfordrende enn mange tror. For den spirituelle reisen handler ikke bare om å finne mer av seg selv. Den handler også om å miste noe.
- Miste lag
- Miste identiteter.
- Miste gamle definisjoner av hvem vi trodde vi var.
Og det er dette som kan oppleves så eksistensielt skremmende.
Frykten for tomrommet
For hva skjer når mennesket ikke lenger klarer å holde fast i de gamle strukturene på samme måte?
Hva skjer når relasjoner forandrer seg, interesser endrer seg, behov faller bort og det som tidligere ga mening ikke lenger føles levende?
Mange opplever dette som en form for indre tomrom. Som om noe holder på å dø i dem. Og på mange måter gjør det nettopp det. Ikke sjelen, men identifikasjonene. Lagene. Bindingene.
Det er derfor så mange mennesker forsøker å fylle tomrommet med noe nytt så fort som mulig:
- nye prosjekter
- ny spiritualitet
- nye relasjoner
- nye identiteter
- ny kunnskap
- nye forklaringer
For mennesket er ikke vant til å hvile i “ingenting”.
Vi er vant til å være definert gjennom noe. Gjennom noen. Gjennom tilhørighet, speiling og bevegelse. Derfor kan stillheten og tomrommet oppleves nesten truende for egoet.
Men kanskje er det nettopp her noe nytt begynner å bli født.
Alt vi holder fast i
Noe av det mest fascinerende med mennesket er hvor mye energi vi bruker på å holde fast.
Ikke bare i mennesker og relasjoner, men i meninger, prinsipper, moral, identiteter og ideen om hvordan livet “burde” være. Selv det å gjøre ting riktig kan bli en binding dersom det hindrer oss i å være levende og frie.
Vi holder fast i:
- behovet for å bli forstått
- behovet for å bli likt
- behovet for kontroll
- behovet for å vite
- behovet for trygghet
- behovet for å bli oppfattet på en bestemt måte
Og alt dette skaper retning i mennesket. Det skaper struktur og identitet. Men det kan også holde oss fast i gamle versjoner av oss selv lenge etter at sjelen er klar for noe nytt.
For når mer lys begynner å komme inn i mennesket, når bevisstheten begynner å utvide seg, vil den naturlig begynne å sprenge former som er blitt for trange.
Det er derfor utvikling ofte gjør vondt. Ikke fordi noe er galt, men fordi mennesket forsøker å holde fast i det som allerede er i ferd med å slippe taket.
Selvrealisering handler kanskje mer om å gi slipp
Maslows behovspyramide beskriver menneskets grunnleggende behov og ender med selvrealisering som det høyeste uttrykket for menneskelig utvikling. Men kanskje er ikke selvrealisering først og fremst å bli mer.
Kanskje handler det til slutt om å gi slipp.
Gi slipp på:
- forventningene
- kontrollen
- behovene
- begjæret
- identiteten
- kampen
- ideen om hvem vi må være for å fortjene kjærlighet eller frihet
Ikke fordi livet blir tomt uten dette, men fordi noe dypere begynner å bære oss når vi slutter å holde så hardt fast.
Dette er ikke passivitet. Det er ikke å “gi opp”. Tvert imot krever det enorm bevissthet å tørre å stå i et rom hvor man ikke lenger kan kontrollere alt med det gamle mennesket sitt.
Vi vet egentlig ikke hva frihet er
Mange mennesker lengter etter frihet, men det de ofte søker er ytre frihet:
frihet fra jobb, ansvar, økonomi, relasjoner eller begrensninger.
Men den dypeste friheten handler ikke om det ytre. Den handler om friheten fra de indre bindingene.
- Friheten fra behovet for konstant speiling.
- Friheten fra å måtte bevise sin verdi.
- Friheten fra å hele tiden måtte bli bekreftet av andre mennesker.
For det er først da mennesket virkelig begynner å stå i seg selv. Ikke som isolasjon, men som helhet.
Og det er dette som er så utfordrende med denne tiden vi lever i nå. Mange kjenner at gamle strukturer faller bort, samtidig som det nye enda ikke er helt synlig. Det skaper usikkerhet i nervesystemet og i egoet. For mennesket vil vite hvor det skal før det tør å slippe tak.
Men den nye bevisstheten fungerer ikke slik.
Den inviterer oss til å leve det før det synes. Å våge å stole på noe som enda ikke fullt ut har materialisert seg i den fysiske verden.
Å bli det før det synes
Dette opplever jeg er noe av det mest krevende — og samtidig mest skapende — ved den tiden vi er inne i.
Mange mennesker kjenner allerede den nye retningen inni seg. De kjenner at noe er i ferd med å åpne seg, men de ser det enda ikke fullt ut i den ytre virkeligheten. Og da kommer frykten:
- Hva om jeg tar feil?
- Hva om jeg mister alt?
- Hva om jeg slipper kontrollen og ingenting er der?
Men kanskje er dette nettopp overgangen mellom det gamle mennesket og det nye mennesket.
Ikke et nytt menneske som er perfekt eller “ferdig”, men et menneske som gradvis tør å leve med mer tillit, mer nærvær og mindre identifikasjon med frykt.
Kanskje er det derfor denne reisen til slutt ikke handler om å bli mer og mer noe.
Men om å våge å bli så stille inni seg selv at man oppdager at man allerede ER.
Er du klar for noe mer?
Kanskje er du på Mesterens reise? Se mer om den her.
Søker du fellesskap på reisen?
Er Portalen noe for deg?
Kanskje er Portalen – våre månedlige samlinger gjennom et helt år det fellesskap du søker når vi skal gi slipp på alt som har vært? Der snakker vi mye om den transpersonlige utviklingen mange står i nå.
Lenker til hva en transpersonlig prosess kan være finner du her:
Hva er en transpersonlig prosess? 4 faser av transpersonlige kriser og opplevelser
Eller kan SjeleSpa være ditt sted?
I så fall ta en titt på disse artiklene her som beskriver hva som kan skje og hvordan det foregår.
For neste SjeleSpa, sjekk ut dette her – og husk det er rabatt om du melder deg på 10 uker i forkant.
Du kan lese mer om deltakernes egne opplevelser her.
Og kanskje er dette noe for deg også? I så fall ta gjerne kontakt eller se når neste SjeleSpa er her:
