Mesterens vei – fra fragmentering til helhet

Mange mennesker søker personlig utvikling fordi de ønsker å få det bedre. Mindre smerte. Mer frihet. Mer mening.

Og det er naturlig.

Men på et tidspunkt begynner reisen å forandre karakter. Det handler ikke lenger bare om å reparere seg selv, forstå seg selv eller bli “en bedre versjon” av seg selv.

Det begynner å handle om noe dypere.

Om å komme hjem til seg selv.

Ikke bare mentalt. Ikke bare følelsesmessig. Men eksistensielt. Kroppslig. Spirituelt.

Det er her jeg opplever at reisen mot selvrealisering begynner.

Mesterens vei - fra fragmentering til helhet

Den største løgnen er separasjonen

I vår eksistens og vår 3-dimenasjonale fysiske illusjon er ideen om separasjon den største løgnen vi opprettholder for oss selv. At vi er separat fra noe.

Vi lever i en verden hvor mange mennesker føler seg separert. Fra kroppen. Fra hjertet. Fra naturen. Fra hverandre. Fra sin egen sjel og livskraft.

Og når vi mister kontakten med oss selv, begynner vi ofte å søke oss selv utenfor oss selv.

Vi søker;

  • Bekreftelse
  • Tilhørighet
  • Identitet
  • Svar
  • Mening og formål

Vi forsøker å bli det vi tror andre trenger at vi er.

Sakte, men sikkert fragmenteres energien vår.

Vi mister kontakten med vårt eget sentrum fordi oppmerksomheten hele tiden går utover:

  • Hva synes andre?
  • Hva forventes av meg?
  • Hva må jeg gjøre for å bli elsket, forstått eller akseptert?

Fragmentering skaper et urolig sinn. En følelse av å aldri helt lande i seg selv. Mange kjenner det som indre stress, tomhet, søken eller en konstant følelse av å være “på vei” uten å komme frem.

Helhet handler ikke om perfeksjon

Mange tror helhet betyr at vi skal bli ferdige mennesker. Nakne for sår. Nakne for frykt. Nakne for triggere.

Men helhet handler ikke om perfeksjon.

Det handler om kontakt.

Om å samle energien tilbake til seg selv igjen.
Om å tørre å være i sitt eget liv.

Om å tåle sin egen tilstedeværelse uten å flykte hele tiden.

Det er derfor så mye av denne reisen handler om tillatelse. Ikke;

  • kontroll
  • prestasjon
  • eller kamp.

Men tillatelse.

Å tillate mer av deg selv inn i livet

Mange forsøker å beskytte seg mot livet. Mot følelsene. Mot intensiteten. Mot sårbarheten.

Men samtidig beskytter de seg også mot sin egen livskraft.

For det er ofte den samme døren.

Jo mer vi lukker ned for smerten, jo mer lukker vi også ned for:

  • glede
  • lidenskap
  • kreativitet
  • sensualitet
  • kjærlighet
  • frihet
  • nærvær

Derfor handler denne reisen ikke bare om å “heale”.

Den handler om å tørre å leve.

Tørre å være her.
Tørre å være i kroppen.
Tørre å kjenne livet bevege seg gjennom deg uten å kontrollere alt.

Det er ikke alltid behagelig. Men det er levende. 

Bevisstheten er ikke mental

Dette er noe jeg tror mange mennesker begynner å ane nå.

At bevissthet ikke først og fremst handler om tanker eller intelligens.

Bevissthet handler om tilstedeværelse.

Din evne til å observere. Føle. Fornemme. Være i kontakt.

Mange mennesker lever nesten hele livet sitt fra hodet. Men ditt ekte jeg er ikke mentalt. Det er større enn tankene dine. Større enn historien din. Større enn identiteten du har bygget gjennom livet.

Noen ganger kan vi kjenne det i små øyeblikk:

  • i naturen
  • i stillhet
  • gjennom pust
  • i kjærlighet
  • i musikk
  • i dyp nærhet
  • når tiden plutselig forsvinner litt

Da er vi ikke bare i tankene lenger. Vi er i kontakt med noe større i oss selv.

Mesterens vei - tilbake til helheten

Fantasien er ikke flukt

Jeg opplever ofte at mennesker undervurderer fantasien sin.

Men fantasien er ikke bare dagdrømmer eller virkelighetsflukt. Fantasien er også en del av vår skapende bevissthet. Et språk mellom det synlige og usynlige. Mellom mennesket og sjelen.

Barn vet dette intuitivt. De lever nærmere bilder, følelser, energi og sansning. Men mange voksne mister kontakten med dette fordi vi lærer at bare det logiske og målbare er “virkelig”.

Likevel er det ofte gjennom bilder, symboler, sansninger og indre opplevelser at mennesket begynner å huske seg selv igjen.

Mesterens vei er ikke å bli noe annet

Det er kanskje dette som er viktigst for meg å formidle.

Mesterens vei handler ikke om å bli “høyere”, mer perfekt eller mer spirituell enn andre mennesker.

Den handler om å kunne være fullt og helt til stede i seg selv. Med;

  • kroppen
  • hjertet
  • mennesket, og
  • sjel.

Ikke i separasjon. Men i helhet.

Kanskje er det derfor denne reisen til slutt handler mindre om å søke… og mer om å tillate.

Tillate deg selv å være her.
Tillate deg selv å føle.
Tillate deg selv å leve.

Og kanskje, sakte men sikkert, tillate mer av deg selv å komme hjem.

Jeg har tidligere skrevet om alle destinasjonene vi stopper innom på veien hjem. For mer om dette klikk her.

Er du klar for noe mer?

Kanskje er Portalen – våre månedlige samlinger gjennom et helt år det fellesskap du søker?

Se mer her:

Eller kan SjeleSpa være ditt sted? Se hva deltakerne sier om det. 

Og kanskje er dette noe for deg også? I så fall ta gjerne kontakt eller se når neste SjeleSpa er her.

Linker til lignende blogg tema finner du her: