Fra personlig utvikling til selvrealisering
Tema i denne bloggen:
- Jeg-aksen og vi-aksen
- Gjentagende sår
- Prestasjon, avvisning, skam, skyld
- Hvorfor relasjoner speiler oss
- Hvorfor personlig og spirituell utvikling må gå hånd i hånd
- Psykosyntese og ansvar
Når kroppen begynner å si ifra
Det finnes perioder i livet hvor det ikke lenger holder å “forstå” seg selv.
Du har kanskje lest bøkene. Gått i terapi. Reflektert. Jobbet med deg selv i årevis. Du vet hvorfor du reagerer som du gjør. Hvor sårene kommer fra. Hva som trigges.
Likevel sitter noe fortsatt fast.
For personlig utvikling handler ikke bare om innsikt.
Det handler også om å leve det du ser. Puste det. Tåle det. Være i det.
Og før eller siden vil kroppen begynne å si ifra dersom vi bare forsøker å forstå livet mentalt.
Vi møter de samme sårene igjen og igjen
I personlig utvikling møter vi ofte de samme grunnsårene gjennom hele livet. Jeg kaller dem noen ganger for banesår.
Det kan handle om:
- avvisning
- skam
- skyld
- ensomhet
- frykt for ikke å være god nok
- behovet for å prestere
- maktesløshet
- kontroll
- behovet for å bli sett eller valgt
De dukker opp igjen i ulike former:
i relasjoner, på jobb, i familien, i kjærlighet, i kroppen vår og i møte med oss selv.
Mange tror at når et tema kommer tilbake, så betyr det at de har “mislyktes” i utviklingen sin. Men ofte betyr det motsatte.
Det betyr at livet forsøker å vise deg et dypere lag.
Jeg-aksen og vi-aksen
I Psykosyntesen snakker vi mye om utviklingen av et tydelig og trygt JEG.
Et menneske trenger et sentrum i seg selv. Et indre nav. En opplevelse av:
“Dette er meg.”
Uten det blir vi lett styrt av andres behov, forventninger, meninger og energier. Vi fragmenteres. Mister kontakten med oss selv. Forsøker å tilpasse oss for å føle trygghet eller tilhørighet.
Men samtidig utvikler vi oss ikke alene.
Vi møter oss selv gjennom andre mennesker. Gjennom relasjoner blir våre sår, mønstre, lengsler og forsvar synlige.
Derfor må den personlige utviklingen og den relasjonelle utviklingen gå hånd i hånd.
For i isolasjon er det ingen virkelig vekst.
Vi trenger livet for å forstå oss selv.
Spirituell utvikling uten jording skaper ikke frihet
Mange søker i dag spirituell utvikling fordi de lengter etter noe mer. Mer mening. Mer frihet. Mer sannhet.
Og det er vakkert.
Men dersom den spirituelle utviklingen brukes til å flykte fra det menneskelige, kroppen eller følelsene våre, skaper det ofte mer splittelse enn frihet. På engelsk kalles dette “bypassing”.
Vi kan ikke hoppe over det menneskelige for å nå det spirituelle.
Den spirituelle utviklingen må få lov til å gå hånd i hånd med:
- personlig ansvar
- emosjonell modenhet
- kroppslig nærvær
- relasjonell innsikt
- villigheten til å møte oss selv som menneske
Det er derfor vi i Psykosyntesen er opptatt av at det transpersonlige ikke skal erstatte mennesket — men inkludere det.
Kroppen begynner ofte å snakke før hodet forstår
Kroppen er alltid i nuet.
Den husker. Registrerer. Reagerer. Varsler.
Noen ganger lenge før hodet forstår hva som skjer.
Det er derfor mange opplever:
- uro
- tretthet
- motstand
- smerter
- emosjonelle reaksjoner
- frykt eller tvil
nettopp i perioder hvor noe er i ferd med å åpne seg eller forandre seg i livet.
Kroppen forsøker ikke å straffe deg.
Den forsøker å kommunisere med deg.
Den søker balanse. Bevegelse. Frigjøring.
Og kanskje er det nettopp derfor så mange blir overrasket over hva som skjer på et SjeleSpa.
Ikke fordi noen “fikser” dem.
Men fordi kroppen endelig får lov til å snakke ferdig.
Noe for deg?
Tror du SjeleSpa er noe for deg? I så fall ta en titt på disse artiklene her som beskriver hva som kan skje og hvordan det foregår.
For neste SjeleSpa, sjekk ut dette her – og husk det er rabatt om du melder deg på 10 uker i forkant.
