Hva er sant og usant?
Selvrealisering har ingen endestasjon
Når er jeg ferdig? Det har både jeg og mange med meg spurt seg selv.
Vi forsøker å skrelle den berømte løken for lag av pålagte identiteter, noen mer frivillig enn andre. Lag med forventninger, krav både til og fra oss selv og andre.
Men har noen av dere som har drevet med matlaging noen gang funnet en kjerne i løken? Tilsvarende med å skrelle en appelsin – det finnes ingen kjerne.
Så når stopper vår søken? Den stopper aldri er mitt svar, men søket endrer form. Søket går over til overgivelse, utmattelse, slitenhet i å kjempe med egne skygger, forsøket på å bli et bedre menneske, bli en perfekt person uten lyter. Veien til overgivelsen vil noen ganger gå via det totale mørket, men det er også her at Søkeren begynneren Mesteren vei, og bringer oss inn i aksepten.
Det er da den reelle selvrealiseringen faktisk kan begynne.
Selvrealisering er en reise, en dypere reise i hva og hvem du er og hva du er laget av og hvor du kommer fra. Du kan aldri lese deg til din egen sannhet gjennom litteratur eller kurs, selv ikke 1000vis av readinger av klarsynte som forteller deg om tidligere liv og dine evner vil kunne gi deg sannheten om hvem og hva du er. For den fasiten bor i deg gjennom dine egne erfaringer og erkjennelser. Din egen vilje til å ta ansvar for egne krefter og egen kreativitet.
Dette er det vanskelig for det fleste å forholde seg til. For vi er trent i at sannheten ligger utenfor oss. I biologien, i naturen, i kosmos, i samfunnet, i normene, i reglene, metodene eller modellene for psykologi, vitenskap, fysikk og filosofi.
Alt du lærer og leser, som du får innsikt i hos kunnskapsrike mennesker vil hjelpe deg til å utvide perspektivet, gi deg en større forståelse av hvordan vi henger sammen, men sannheten blir den du VELGER at den er.
Så enkelt, og så vanskelig.
For først da vil du oppdage at sannheten også endrer seg. At den er bevegelig, dynamisk, utviklende og stadig i fornyelse og utvidelse. Det er få som våger å gå den veien hvor alt og ingenting kan være sant. For det innebærer også at vi gir slipp på våre identiteter, trosmønstre og identifikasjoner.
Alle identifikasjoner vil etterhvert bli utfordret i denne nye tiden. Vi kan likesågodt begynne å slippe tak selv.
Som illustrasjon her satt jeg i sommer og betraktet nabohuset fra der jeg bodde i en staselig villa i Italia. Naboens hus er kanskje enda flottere og hadde i sin tid sitt eget våpenskjold. Nå har våpenskjoldet falt ned og det ble symbolsk for min kveldsrefleksjon om identitet og deler av bloggen her.
Identitene faller
Dette sprenger de fleste sin tanke kapasitet, og nettopp derfor må vi gå til det som er nærmere. Det som er inni oss, det vi selv kan føle, erfare og oppleve i egen kropp.
- Kan du stole på hva din kropp viser deg?
- Kan du stole på hva ditt hjerte vil du skal lytte til?
- Kan du stole på at du egentlig VET?
Våger du å stole på deg selv?
Det er hit vi kommer når vi går Mesterens vei. En vei for deg som søker total frihet og overflod. Forbi identifikasjon, forbi dualitet, forbi vurdering og bestemte oppfatninger. Forbi…. vil du forbi?
