Januar er ikke begynnelsen

Januar er ikke begynnelsen slik vi har trodd

Er du alltid klar for ny dyst i januar?

Eller er du også en av de som føler at januar er en treg måte å komme i gang på? Det er en grunn til det. Har du tenkt på hvorfor det «kreves» av oss å starte på nytt i januar? Når naturen sover på sitt tyngste og alt er mørkt?

En historisk begivenhet startet den tidskalender vi lever etter i dag. Men er det vår naturlig syklus? Kan vi nå begynne å velge annerledes?

Her er begynnelsen:

Kristen kalender og videreføring

• Da kristendommen ble statsreligion i Romerriket, arvet den mye av den romerske kalenderlogikken.
• Dermed ble januar beholdt som nyttår, selv om Bibelens og jødedommens rytmer tydelig peker på våren/høsten som naturlige tider for nyttår (enten i Aviv/Nisan rundt mars–april, eller Tishrei i september–oktober).
• Denne romerske arv har fulgt oss helt til i dag: vi “feirer nyttår” midt på vinteren, med fyrverkeri og alkohol, mens naturen sover.

Du kan se det som to parallelle linjer:

• Naturens og de gamle sykluser: vårens begynnelse (mars, Aries/Væren, Nisan i jødedommen), eller høstens fornyelse (Tishrei). Begge speiler levende sykluser: så og høste. September er nemlig den 9. måneden i året og er «høstende» måned en avslutning, men samtidig en måned for begynnelser og renselse.
• Maktens og festens syklus: Januar, oppkalt etter statslederen Janus, ble valgt av Romerriket for politisk og militær praktikk, forsterket av fest og sosialt bånd, etter hvert videreført av kristendommen.

Men hva har vi mistet i det?

September, sykluser og kalenderens illusjon

Vi står i september – en måned som i mange tradisjoner har vært regnet som tiden for avslutning, innhøsting og forberedelse til en ny syklus. I jødedommen er dette måneden for Rosh Hashanah, nyttår, en portal inn i selvransakelse, tilgivelse og fornyelse. Ti dager senere følger Yom Kippur – dagen for forsoning – og kort etter Sukkot, som feirer høsten og takknemligheten for det som har båret frukt.

Her finner vi en logikk som henger tett sammen med naturen: vi høster, takker, slipper det gamle, og vender oss inn mot vinterens ro. Slik blir september et naturlig sted for både avslutning og ny begynnelse.

Men i vår vestlige verden feirer vi nyttår i januar – midt på vinteren, når naturen sover.

Hvorfor?

Vi kan takke Romerriket for det. Frem til 150-tallet f.Kr. begynte året i mars, oppkalt etter guden Mars. Det var da spirene kom i jorden, nye kampanjer startet, og livet skjøt fart.

Men av politiske og militære årsaker ble nyttår flyttet til januar – oppkalt etter Janus, guden med to ansikter, som ser både bakover og fremover.

Janus ble symbolet på overgang og porter, og romerne markerte årets begynnelse med fest, gaver og ofringer – ikke for å ære naturens rytme, men for å styrke samfunnets og maktens orden. Det ble en kalender justert etter politikk og kontroll, ikke etter jordens og månens sykluser.

Da kristendommen ble statsreligion i Romerriket, arvet den denne strukturen. Januar som nyttår ble videreført – og vi mistet forbindelsen til de rytmene som fortsatt lever i de jødiske tekstene, i naturen og i de gamle visdomstradisjonene.

Så kanskje ligger det en skjult invitasjon her i september måned: til å lytte bak kalenderens støy, og huske at syklusene våre egentlig lever i naturen. I innhøstingen, i månens gang, i det å fullføre det som har vært – og gi plass for det som skal komme.

September er derfor syklisk en måned for både avslutning og ny begynnelse, så kanskje kan det være nyttig denne måneden rundt høstjevndøgn og reflektere over følgende:

• Hva har du sluppet tak i så langt i år? Eller blitt bedt om å avslutte?
• Hva trenger du å hele og kanskje tilgi for å gå videre?
• Hva er det nye du vil så for neste syklus?

Vi er også numerologisk inne i et 9r år (2025) som handler om avslutninger kollektivt. Derfor kan vi som individer også bli preget av den kollektive avslutningen på det vi ser av regjeringer, politiske styringsformer og andre avslutninger.

Oktober måned er en 10r måned – det betyr ny start rent numerologisk. Men for å starte på nytt må erkjenne avslutningene. Både de gode og dårlige.

Ta litt tid til deg selv rundt denne magiske helgen som kommer med 21-22. september og kjenn etter.