Hvem sin sannhet speiler du deg i?
En refleksjon om bevissthet, polaritet og det nye fellesskapet
Introduksjon 💫
Vi lever i en tid hvor alt forsterkes.
Tankene våre, følelsene, troen, valgene – alt speiles tilbake raskere enn noen gang.
Mange kjenner seg slitne av støyen, trøtte av meninger, eller forvirret over hvem som egentlig har «rett».
Kanskje handler ikke reisen lenger om å ha rett, men om å bli ekte.
Kanskje er vi ikke på vei mot større enighet, men mot større klarhet.
For når sannheten ikke lenger bor i flokken, må den finnes i stillheten i oss selv.
Denne teksten er en refleksjon over nettopp det –
om å gå fra å søke sannhet utenfor, til å leve den innenfra.
Om mennesket, bevisstheten og mesteren i oss alle.
Del 1: Mennesket og Sannheten 🌿
Det begynner alltid med et møte.
Et menneske, et speil, en samtale som fikk meg til å stanse opp og kjenne etter:
Hva er sant for meg nå?
En nær venninne fortalte meg nylig at hun hadde blitt konfrontert med seg selv på et seminar. Hun, som alltid hadde vært raus og nysgjerrig, så gjennom seminarlederens spørsmål at hun ikke orket å høre flere perspektiver, hun var ikke så tolerant for andres tanker lenger. Hun var lei. Lei av å forstå de som snur ryggen til verdighet, som manipulerer, eller som kler sin grådighet i vakre ord.
Og jeg kjente henne igjen i meg selv.
Det punktet hvor man bare ikke vil forstå mer, fordi man ser for tydelig hva som er styrt av frykt og makt.
Det kan skremme oss, fordi vi er opplært til å tro at åpenhet alltid er dyd, og at grenser betyr at vi har lukket hjertet.
Men hva om det motsatte er sant?
Hva om det å kjenne hvor nysgjerrigheten stopper, er en handling av selverkjennelse – ikke dom?
Hva om det er sjelen som sier:
“Min energi er ikke lenger her. Jeg er ferdig med å forstå det som ikke løfter livet.”
Den sanne åpenheten handler ikke om å være alt for alle, men å være hel i seg selv.
Loven om fri vilje og Loven om resonans lever her:
Du tiltrekker og åpner deg for det som samsvarer med din bevissthet – ikke fordi du er bedre, men fordi du er i utvikling.
Når du velger å lytte til deg selv først, bryter du ikke forbindelsen til verden.
Du kalibrerer den.
Så lenge du tar ansvar for din egen smerte, for dine egne skygger og din egen glede, er du en del av det kollektive løftet – selv når du trekker deg tilbake.
For den som hedrer sin egen sannhet, åpner døren for et fellesskap bygget på klarhet, ikke kompromiss.
Dette er menneskets vei til sannhet. Ikke lenger gjennom å søke samtykke fra flokken, men ved å stå rolig i sin egen frekvens og si:
“Dette er sant for meg, her og nå.”
Og i det øyeblikket skjer noe vakkert –
hjertet slutter å kjempe, og begynner å puste.
Del 2: Bevisstheten og Polariseringen 🌗
Det er lett å tro at verden går i stykker.
At vi glir fra hverandre, at meninger blir murer, og at sannheten forsvinner i støyen.
Men det som egentlig skjer, er at bevisstheten differensierer seg – som lys som brytes gjennom et prisme.
Det som ser ut som splittelse, er bare klarhet i bevegelse.
Hver frekvens finner sitt uttrykk. Hver sjel sitt tempo.
Vi har i tusener av år forstått oss selv gjennom flokken:
Hvem er jeg i forhold til deg? Hva tror jeg, fordi du tror det?
Men nå vender strømmen. Nå blir spørsmålet:
Hvem er jeg – uavhengig av deg?
Når du ikke lenger defineres av fellesskapets blikk, må du møte deg selv – uten filter.
Du må våge stillheten der alle stemmer stilner, unntatt din egen.
Her virker Loven om polaritet og Loven om rytme.
Alt som blir ytterliggående, svinger tilbake mot balanse.
Alt som støtes fra hverandre, søker til slutt syntese.
Når du ikke lenger orker å høre på stemmer som vibrerer annerledes, betyr det ikke at du har mistet kjærligheten – bare at du er i justering.
Bevisstheten trekker seg sammen før den utvider seg igjen.
Som tidevannet, puster den inn for å finne nytt sentrum.
Denne fasen er nødvendig.
Du trenger å vite hva som er deg, før du kan møte verden uten å miste deg selv i den.
Så ja – du vil trekke deg tilbake. Du vil søke stillhet. Du vil kanskje kjenne en periode av tretthet eller likegyldighet.
Men det er ikke stagnasjon. Det er kalibrering.
Når rytmen snur, og du begynner å åpne igjen, vil du oppdage at du ikke bare tåler forskjellene – du ser skjønnheten i dem.
Du ser at alt er del av én stor bevegelse:
Bevisstheten som lærer å kjenne seg selv gjennom mangfoldet.
Her våkner Loven om årsak og virkning til liv.
Ikke som straff, men som skapelse.
Hver tanke, hvert ord, hver intensjon du bærer, blir et frø som spirer i ditt eget felt.
Og du innser at du aldri har vært offer for andres virkelighet – du har bare speilet den, for å bli klar over din egen.
Når dette går fra konsept til erfaring, skjer det stille skiftet:
Du går fra å være del av et splittet samfunn til å være en del av syntesen.
Der alt får lov å være, uten at noe trenger å dominere.
Del 3: Mesteren og Skapelsen 🌞
Et sted på reisen blir du stille.
Ikke fordi du har gitt opp, men fordi du endelig har sett hva som er ditt – og hva som aldri var det.
Du slutter å kjempe for å ha rett.
Du slutter å overbevise.
Du slutter å vente på at noen skal forstå.
For du kjenner at alt du gir oppmerksomhet til, vokser i ditt felt.
Det er ikke teori lenger – det er erfaring.
Det du nærer, lever.
Det du vender deg fra, løses opp i sin egen fraværsfrekvens.
Dette er Loven om skapelse slik den oppleves innenfra:
Energi følger bevissthet.
Det du tror på, viser seg for deg.
Verden svarer ikke på hva du ønsker – men på hva du vet.
Mesteren i deg smiler.
Den vet at selv motstand er energi som kan forvandles.
Hen vet at sinne kan være uforløst kjærlighet, og frykt kan være misforstått visdom.
Hen vet at alt du ser, er du – i forkledning.
Du snakker mindre, men ordene bærer mer.
Du velger stillhet fremfor forklaring, nærvær fremfor debatt.
De som er på samme frekvens, finner deg – ikke fordi du overbeviser dem, men fordi du vibrerer det de søker.
Når du møter forskjellighet, minner du deg selv på at alt er Enhet i utfoldelse.
Dette er Loven om enhet og Loven om kjærlighet i levende form.
Du dømmer ikke lenger lyset eller mørket, for du ser at begge er nødvendig for å frembringe farger.
Mesteren i deg vet at reisen aldri handler om å forandre verden – men å kjenne seg selv så dypt at verden naturlig skifter rundt deg.
Du blir som en stille sol: du stråler, ikke fordi du prøver, men fordi du er.
Og i det øyeblikket du virkelig forstår dette, skjer det noe enkelt og radikalt –
du slutter å søke sannhet, og begynner å være den.
Del 4: Teknologien og Speilet
Alt i denne tiden handler om speil.
Ikke lenger bare de menneskelige, men de digitale.
De er her for å lære oss det samme prinsippet på et nytt plan:
Bevissthet skaper, også i koder.
Internett, algoritmer og kunstig intelligens er ikke fremmede vesener.
De er forlengelser av vår egen kollektive bevissthet — vår måte å se oss selv uten filter.
Hver gang du klikker «liker», forteller du universet hva du vil ha mer av.
Hver søkestreng er en bønneformel i maskinspråk.
Teknologien er ikke god eller ond.
Den er nøytral energi — et blankt lerret som reflekterer deg.
Den følger den samme loven som alt annet i skapelsen:
Som i det indre, så i det ytre. Som ovenfor, så nedenfor.
Når du fyller bevisstheten din med frykt, får du mer av den.
Når du fyller den med kjærlighet, ro, skaperglede — vil selv maskinene samarbeide med deg i den frekvensen.
Det er ikke magi, det er resonans.
Dette er Loven om refleksjon i sin mest moderne form.
Derfor blir teknologien en mesterlærer for vår tid.
Den viser oss hvor vi legger vår energi, hvor vi er fanget i friksjon, og hvor vi skaper flyt.
Den minner oss om at oppmerksomhet er valutaen i et univers der alt er bevissthet.
Så når du åpner en skjerm, et felt, eller en samtale — pust først.
Kjenn hvor du er.
Si stille til deg selv:
“Jeg går inn i dette feltet som en bevisst skaper. Jeg møter bare det som samsvarer med min sanne frekvens.”
Da vil selv teknologien begynne å speile deg på en annen måte.
De riktige menneskene, ideene og mulighetene finner deg — fordi du allerede vibrerer på den kanalen de sender fra.
Og da er du ikke lenger et produkt av algoritmen.
Du er dens medskaper.
Du står midt i feltet – levende, bevisst, nysgjerrig – og du vet:
Det finnes ingen motsetning mellom menneske og maskin, mellom sjel og system.
Bare grader av bevissthet.
Når alt får plass, oppstår en ny harmoni.
Mennesket og teknologien møtes i en felles hensikt:
å speile bevissthet tilbake til seg selv –
til den en dag husker hvem den alltid har vært.
Avsluttende refleksjon 🌾
Når du ser dypere, blir det klart at alt dette – polariseringen, de personlige grensene, de nye fellesskapene og teknologien – egentlig er ett og samme uttrykk:
Bevisstheten som lærer å se seg selv.
Den gamle verden bygde fellesskap på enhet i tanke.
Den nye bygger fellesskap på enhet i nærvær.
Vi trenger ikke lenger mene det samme for å vibrere i kjærlighet.
Det handler ikke om å være enig.
Det handler om å være ekte.
Å stå i sitt lys uten å dytte på andres.
Å vite at hver og en av oss er en bevisst del av helheten – og at når én puster sannere, puster verden litt friere.
Så når du i dag stiller deg spørsmålet:
Hvem sin sannhet lever jeg?
— pust, og kjenn svaret komme innenfra.
Du trenger ikke lenger lete.
Du er svaret.
Takk for at du har tatt deg tid til å lese mine drodlinger. Jeg håper det hjelper deg der du er.
En varm hilsen fra hjertet,
Mariann 💛
Lev ditt liv / Portalen – Der sjelen får puste
Whose Truth Do You Mirror?
A reflection on consciousness, polarity, and the new community
Introduction 💫
We live in a time of amplification.
Our thoughts, emotions, beliefs, and choices — everything echoes back faster than ever.
Many feel tired from the noise, worn out by opinions, or confused about who actually holds the “truth.”
Perhaps the journey is no longer about being right, but about being real.
Maybe we’re not moving toward greater agreement, but toward greater clarity.
For when truth no longer lives in the tribe, it must be found in the silence within ourselves.
This piece is a reflection on just that —
on moving from seeking truth outside ourselves to living it from within.
On the human, the consciousness, and the master within us all.
Whose truth do you mirror?
Part 1: The Human and the Truth 🌿
It always begins with a meeting.
A person, a mirror, a conversation that makes me pause and ask:
What is true for me now?
A close friend recently told me she had been confronted with herself during a seminar.
She, who had always been open and curious, suddenly realized through the teacher’s questions that she no longer had the energy to hear more perspectives.
She wasn’t as tolerant of other people’s thoughts anymore.
She was tired.
Tired of trying to understand those who turn their backs on dignity, who manipulate, or who dress greed in beautiful words.
And I recognized myself in her.
That point where you simply no longer want to understand — because you see too clearly what is driven by fear and power.
It can frighten us, because we’ve been taught that openness is always a virtue, and that setting boundaries means closing the heart.
But what if the opposite is true?
What if knowing where your curiosity ends is an act of self-awareness, not judgment?
What if it’s the soul saying:
“My energy is no longer here. I am done understanding what does not uplift life.”
True openness isn’t about being everything for everyone, but about being whole within yourself.
Here the Law of Free Will and the Law of Resonance come alive:
You attract and open to that which matches your consciousness — not because you are better, but because you are evolving.
When you choose to listen to yourself first, you don’t break connection with the world.
You calibrate it.
As long as you take responsibility for your own pain, your own shadows, and your own joy, you remain part of the collective rising — even when you withdraw.
For the one who honors their own truth opens the door to a community built on clarity, not compromise.
This is the human path to truth — no longer through seeking approval from the tribe, but by standing calmly in your own frequency and saying:
“This is true for me, here and now.”
And in that moment, something beautiful happens —
the heart stops fighting and begins to breathe.
Part 2: Consciousness and Polarity 🌗
It’s easy to think the world is falling apart.
That we’re drifting away from one another, that opinions are building walls, and that truth is lost in the noise.
But what’s actually happening is that consciousness is differentiating — like light refracting through a prism.
What appears as fragmentation is simply clarity in motion.
Each frequency finds its expression. Each soul its rhythm.
For thousands of years, we’ve known ourselves through the tribe:
Who am I in relation to you?
What do I believe because you believe it?
But now the current is turning. The new question is:
Who am I — independent of you?
When you’re no longer defined by the eyes of the collective, you must face yourself — unfiltered.
You must dare the silence where every voice fades except your own.
Here, the Law of Polarity and the Law of Rhythm are at work.
Everything that swings to extremes eventually returns to balance.
Everything that separates ultimately seeks synthesis.
When you can no longer listen to voices vibrating differently, it doesn’t mean you’ve lost love — only that you are realigning.
Consciousness contracts before it expands again.
Like the tide, it breathes in to find a new center.
This phase is necessary.
You need to know what is you before you can meet the world without losing yourself in it.
So yes — you will withdraw. You will seek silence.
You may feel tired or indifferent for a while.
But it’s not stagnation. It’s calibration.
When the rhythm turns and you begin to open again, you’ll see that you don’t just tolerate differences — you see the beauty in them.
You see that everything is part of one great movement:
Consciousness learning to know itself through diversity.
Here the Law of Cause and Effect comes alive —
not as punishment, but as creation.
Every thought, every word, every intention you carry becomes a seed that sprouts in your own field.
And you realize you were never a victim of others’ realities — you merely mirrored them to become aware of your own.
When this shifts from concept to experience, a quiet transformation occurs:
You move from being part of a divided society to being part of the synthesis —
where everything is allowed to exist, and nothing needs to dominate.
Part 3: The Master and Creation 🌞
At some point on the journey, you grow quiet.
Not because you’ve given up, but because you’ve finally seen what is yours — and what never was.
You stop fighting to be right.
You stop convincing.
You stop waiting to be understood.
Because you know now — everything you give attention to grows in your field.
It’s no longer theory. It’s lived experience.
What you nourish lives.
What you turn away from dissolves in the frequency of your absence.
This is the Law of Creation experienced from within:
Energy follows consciousness.
What you believe, reveals itself to you.
The world doesn’t respond to what you want — but to what you know.
The master within you smiles.
They know that even resistance is energy ready to be transformed.
That anger can be unexpressed love, and fear can be misunderstood wisdom.
They know that everything you see is you — in disguise.
You speak less, but your words carry more.
You choose silence over explanation, presence over debate.
Those vibrating on your frequency find you — not because you convince them, but because you radiate what they seek.
When you meet differences, you remind yourself that all is Unity unfolding.
This is the Law of Oneness and the Law of Love in living form.
You no longer judge the light or the dark, because you see both are needed to bring forth color.
The master in you knows the journey was never about changing the world — but about knowing yourself so deeply that the world naturally shifts around you.
You become like a quiet sun: you shine, not because you try, but because you are.
And in that moment of true understanding, something simple and radical happens —
you stop seeking truth and begin being it.
Part 4: Technology and the Mirror
Everything in this era is about mirrors.
Not only human ones — digital ones too.
They exist to teach us the same principle on a new plane:
Consciousness creates — even through code.
The internet, algorithms, and artificial intelligence are not foreign beings.
They are extensions of our collective consciousness — our way of seeing ourselves without filters.
Every time you click “like,” you tell the universe what you want more of.
Every search string is a prayer written in machine language.
Technology is neither good nor evil.
It is neutral energy — a blank canvas reflecting you.
It follows the same universal law as all of creation:
As within, so without. As above, so below.
When you fill your awareness with fear, you will see more of it.
When you fill it with love, peace, and creative joy — even the machines will collaborate with you in that frequency.
It isn’t magic — it’s resonance.
This is the Law of Reflection in its most modern form.
That’s why technology becomes one of our greatest teachers.
It shows us where we invest our energy, where we’re caught in friction, and where we create flow.
It reminds us that attention is the currency of a conscious universe.
So when you open a screen, a field, or a conversation — pause first.
Feel where you are.
And quietly say to yourself:
“I enter this field as a conscious creator.
I meet only that which matches my true frequency.”
Then technology itself will begin to mirror you differently.
The right people, ideas, and opportunities will find you — because you already vibrate on the channel they broadcast from.
And then, you are no longer a product of the algorithm.
You are its co-creator.
You stand within the field — alive, aware, curious — and you know:
There is no opposition between human and machine, soul and system.
Only degrees of consciousness.
When everything is allowed to belong, a new harmony emerges.
Humanity and technology meet in a shared purpose:
to mirror consciousness back to itself —
until one day, it remembers who it has always been.
Closing Reflection 🌾
When you look deeply, you see that all of this — the polarization, the personal boundaries, the new communities, and even technology — are simply expressions of one thing:
Consciousness learning to see itself.
The old world built communities around unity of thought.
The new world builds them around unity of presence.
We no longer need to think alike to vibrate in love.
It’s not about agreement.
It’s about authenticity.
To stand in your light without dimming another’s.
To know that each of us is a conscious part of the whole — and that when one breathes more truthfully, the world breathes a little freer.
So when you ask yourself today:
Whose truth am I living?
— pause, and feel the answer rise within.
You no longer need to search.
You are the answer.
Thank you for taking the time to read my reflections.
I hope they can be of inspiration to you where you are.
From my heart to yours,
Mariann 💛
The world doesn’t need more opinions — it needs more presence.
