Personlig utvikling er ikke nok lenger

Personlig utvikling er bare starten.
Fra “Hvem er mine?” til “Hva ønsker å bli født gjennom oss?”
I en tid preget av uro, polarisering og sterke meninger, stiller mange av oss det samme spørsmålet:

Hvordan kan vi leve sammen – uten å miste oss selv?

Når vi kjenner på kaos og desperasjon, frykt og tvil kan det være vanskelig å ha et høyere formål i sikte. Men jeg fortsatt troen på mennesket og det gode som bor i oss og som vi kan skape sammen.

Men vi har alle en vei å gå for å våge å være mer av det vi egentlig er. Våge å være FRI.

Fri til å uttrykke oss

Fri til å tenke som vi vil

Fri til å føle som vi vil

Alt dette fordi vi ikke er i et vakum. Tvert imot vi lever i en smeltedigel av mennesker, tanker, trosmønstre, overbevisninger, kulturer og følelser. Det psykosyntesen vil kalle det personlige- og kollektive bevisste og ubevisste.

Personlig og transpersonlig utvikling

Vi starter ofte veien via personlig utvikling for å få våre egne behov dekket. Hvilket er viktig. Men på reisen så begynner det å våkne noe mer. At vi ønsker å bidra til noe større, noe mer enn bare oss selv. Noen vil mene de har alltid vært på denne reisen. Opptatt av hvordan andre har det.

Og her kommer en advarsel; for har du ikke fått oversikt eller kontakt med deg selv og dine egne behov og såringer, så vil du stå i fare for å overføre disse på andre. Vi trenger modenhet når vi skal jobbe i felleskap og det kommer kun gjennom personlig bevissthet og ansvar for seg selv.

Vår utvikling slik jeg ser den handler ikke bare om individ vs. kollektiv, men om hvilket nivå av bevissthet den relasjonen mellom dem springer ut fra.

I mitt arbeid liker jeg å bruke modeller for å illustrere kompleksiteten av hva det vil si å være et menneske i utvikling.

Mer om disse tankene her.

Jeg og vi og oss aksen

Hos Ken Wilber ligger det både en utviklingsakse og en perspektivakse samtidig.

Jeg ville kanskje sagt at spørsmålet ikke bare er hvem vi er sammen med og hvordan, men hvilken del av oss som deltar i fellesskapet.

Vi kan se vår personlige og kollektive utvikling gjennom 2 akser og fire felt.

Vertikal akse	Horisontal akse
Jeg ↕ Selv	Vi ↔ Oss

Vi begynner vår personlige utvikling her – gjennom å forstå noen begrep og perspektiv som omhandler:

• Jeg = personlig identitet / ego / den individuelle opplevelsen
• Selv = høyere identitet / essens / transpersonlig bevissthet
• Vi = den nære kollektive opplevelsen (“vi som gruppe”)
• Oss = det større sosiale eller kulturelle feltet

Men kanskje er det enda mer interessant å se på kryssfeltene mellom dem.

1. JEG ↔ VI

Her handler det mye om:

• tilhørighet
• identitet
• trygghet
• “hvem er mine?”
• normer
• lojalitet
• gruppebevissthet

Dette kan gi uttrykk og form som:

• familie
• religion
• politiske grupper
• nasjonalisme
• sekter
• fagmiljøer
• subkulturer

På sitt sunne og modent nivå, vil det kunne gi oss:

• samhørighet
• støtte
• kultur
• kjærlighet
• felles språk

På sitt umodne nivå:

• tribalitet
• fanatisme
• “oss mot dem”
• konformitet
• identitet gjennom ytre gruppe

Her er tilhørighet viktigere enn sannhet.

Det er en fall gruve vi må vokte oss for. Ellers kan vi fort både bli lurt og manipulert.

Dette kjenner vi godt igjen fra terapien og hvor behovet for tilhørighet overstiger evnen og viljen til å tenke selv. Stå opp for seg selv.

2. JEG ↔ OSS

Her kan det handler om mer enn tilhørighet – for her beveger vi oss over i noe større.

Dette kan handle mer om:

• sosial deltagelse
• samfunn
• ansvar
• bidrag
• medmenneskelighet
• funksjon i en større helhet

Her er man ikke nødvendigvis følelsesmessig “stamme-tilknyttet”, men man bidrar til noe større.

Som for eksempel:

• veldedighet
• humanitært arbeid
• organisasjoner
• profesjonelle fellesskap
• demokrati
• samfunnsbygging

Forskjellen er kanskje:

JEG–VI:
“Hvor hører jeg til?”

JEG–OSS:
“Hva bidrar jeg med i den større helheten?”

Dette blir mindre identitetsbasert og mer verdibasert.

MEN, vårt ego er stadig med i dette, med alle dets behov og utryggheter. Så et umodent JEG/EGO vil skape konflikt selv i OSS-aksen fordi sårene er ubearbeidet og eller også ukjente.

For å kunne komme over i SANN SAMSKAPNING så trenger vi å modnes som individer og finne større kontakt med det Psykosyntesen kaller Selvet.

3. VI ↔ SELV

Her begynner vi å bevege oss inn i noe langt mer sjeldent for de fleste.

Dette er kanskje:

• gruppens høyere potensial
• kollektiv intelligens
• spirituelle fellesskap
• grupper som søker sannhet mer enn identitet
• “feltbevissthet”

Ikke bare:

“Vi er enige.”

Men:

“Vi forsøker å lytte til noe større enn oss selv.”

Her finner vi kanskje:

• mysterieskoler
• modne spirituelle grupper
• dype terapeutiske felt
• enkelte forskningsmiljøer
• kreative kollektiver i flyt
• ekte sirkelarbeid

Her blir gruppen et instrument for bevissthet — ikke bare for trygghet.

Det er kanskje dette du kjenner du selv søker, men har utfordringer med å finne i hverdagen.

Ikke bare mennesker som møtes, men et felt som tenker gjennom dem. For å nå disse menneskene og finne dette samarbeidet, må vi parallelt jobbe med vår egen utvikling og bevissthet. Vi trenger å få større indre klarhet.

4. SELV ↔ OSS

Dette tror jeg kan være den mest utviklede aksen for oss alle.

For her handler det ikke lenger primært om:

• min identitet
• min gruppe
• mitt behov for tilhørighet

Men:

• hvordan essens uttrykker seg i verden
• hvordan høyere bevissthet blir kultur
• hvordan indre modenhet skaper nye samfunnsformer

Dette er:

• visjonære bevegelser
• mennesker som bygger fremtidige strukturer
• ny pedagogikk
• nye former for ledelse
• regenerative samfunn
• moden spiritualitet integrert i hverdagen

Her blir spørsmålet:

Hvordan lar vi det dypeste menneskelige få form i verden?

Ikke: “Hva tror vi på?”

Men: “Hva ønsker å bli født gjennom oss?”

Og midten?

“Hva finnes der?”

Jeg tror ikke sentrum er identitet – for den er alltid i endring.
Ikke gruppe.
Ikke individ.
Ikke engang “Selvet” som idé.

Men kanskje kan sentrum være:

• nærvær
• bevissthet
• levende relasjon
• deltagelse
• kjærlighet
• skapelse
• væren

Et punkt hvor:

• Jeg ikke mister meg selv i noe «VI»
• og Selvet ikke blir frakoblet menneskeligheten

Psykosyntesen kunne kanskje kalt det:

• Det Personlige Jeget i kontakt med Selvet gjennom relasjon.

Wilber kunne kanskje kalt det:

• integrert bevissthet.

Jeg kan jo kalle det: REN tilstedeværelse.

For når aksene er modne:

• Jeg blir ikke egoistisk
• Vi blir ikke tribalistisk
• Selv blir ikke spirituell flukt
• Oss blir ikke massesystem

Da oppstår et menneske som både er:

• individuelt
• relasjonelt
• kollektivt
• transpersonlig

Samtidig!

Og det er kanskje nettopp der den “nye menneskeligheten” begynner.

Vil du være med på den?

Vil du være med å føde den nye menneskeligheten?
Ikke bare som idé – men gjennom handling, relasjon og nærvær.