Derfor blir vi sinte i møte med narsissisten
– Når empati møter manipulativ makt, oppstår en dyp indre konflikt
Har du kjent det? 
Den stigende frustrasjonen. Sinte tanker som svirrer:
- “Hvordan kan den/hen snu det mot meg?”
- “Er det virkelig jeg som overreagerer?”
- “Hvorfor blir jeg så forbanna… når jeg egentlig prøver å være den voksne?”
Du er ikke gal. Du er ikke overfølsom. Du er i kontakt med en dyp urett.
Og sinnet du kjenner? Det er et indre våkn opp-signal.
Hvorfor blir du sint i møte med narsissisten?
- Fordi du følger “reglene” – og de gjør det ikke
Du er trent i sosial intelligens. Du prøver å forstå.
Du ønsker å være høflig, konstruktiv, ikke såre noen.
Du forsøker å holde deg voksen – i møte med noen som:
- Bruker skjulte stikk i stedet for tydelige ord
- Snur samtaler til å handle om dem
- Hevder kontroll, men skjuler det som “omsorg”
- Bevarer sitt ego, men drar energi fra deg
Og det rister i deg fordi du spiller sjakk med noen som later som det er ludo.
- Fordi din godhet blir brukt mot deg
Empaten ønsker fred. Du ser potensialet i mennesker.
Du tåler en del, fordi du forstår mye.
Men narsissisten leser det som:
“Her er det en jeg kan flytte på, uten at hun gjør motstand.”
De bruker din høflighet til å manipulere.
Din forståelse til å unngå ansvar.
Din empati til å gjøre deg skyldig.
Sinne kommer fordi du merker ubevisst at du blir brukt – men du prøver fortsatt å være “snill”.
- Fordi kroppen din skjønner det før hodet gjør det
Kroppen vet.
Når ordene er pyntelige, men energien er skitten – da begynner noe å koke inni deg:
- Hjertet slår fortere
- Nakken spenner seg
- Du kjenner deg forvirret, stresset, opprørt
Dette er kroppens måte å si:
“Noen spiller ikke ærlig. Nå må du stå opp for deg selv.”
Sinnet ditt er ikke farlig – det er vekkeklokken din.
Sinnet kommer også fordi du blir tappet!
Narsissisten spiser din energi på subtile måter:
- Ved å gjøre deg ansvarlig for deres følelser
- Ved å få deg til å forklare og forsvare deg i det uendelige
- Ved å aldri gi deg reell kontakt – bare overflate og kontroll
Når du ikke får tilbake strøm, men bare gir og gir – da koker det over.
Og det skal det. For dette er ikke kjærlighet. Det er energiovergrep.
Hvorfor føles sinne som tabu for empaten?
Fordi du er trent til å være god.
Og sinne har blitt forbundet med å være “dramatisk”, “vanskelig”, “lite utviklet”.
Men i møte med narsissistisk atferd er sinne ofte det mest utviklede svaret du kan ha.
Det betyr:
“Jeg kjenner meg selv så godt at jeg ikke tåler å bli manipulert lenger.”
Hva kan du gjøre når dette skjer?
- Anerkjenn sinnet – ikke undertrykk det
Ikke skam deg. Ikke analyser det i hjel.
Si til deg selv:
“Dette sinnet kommer fordi noe i meg prøver å beskytte meg.”
- Tre ut av spillet – du kan ikke vinne med reglene dine
Hvis du prøver å “bli enig”, “snakke ut” eller “ta ansvar for kommunikasjonen” med en narsissist:
Du spiller på feil brett.
I stedet: Sett grenser. Kort, tydelig. Ikke forklar deg for mye.
Energi er informasjon – ikke all energi skal få plass i deg.
- Reguler kroppen – så du kommer hjem i deg selv
- Pust dypt ned i magen
- Rist kroppen eller gå en tur
- Si høyt: “Jeg gir denne energien tilbake dit den kom fra.”
- Gå barføttes i gress og på bakke og pust dypt. Hent inn energien nedenfra
- Dans, rop det ut
- Ta deg en løpetur eller gjør hus- eller hagearbeid – noe fysisk.
- Skriv deg ut av situasjonen, følelsene. Skriv deg tom.
Du trenger ikke bære det.
Til deg som kjenner deg tynnslitt og sint:
Sinne er ikke en feil. Det er din indre ild som sier: “Nok nå.”
- Når empaten våkner, blir hun grensesterk.
- Når hjertet lærer å si nei, blir kjærligheten enda mer hel.
- Når du forlater narsissistens spill, gjenfinner du din kraft.
Og det er ingen som lyser sterkere enn den som har kjent mørket – og valgt seg selv.
Se også bloggen:
Se også serien om:
