Hva viser Vepsen deg?

Vepsens fortvilte surring i vinduet forteller meg noe. For når jeg åpner vinduet i andre enden av det lille rommet så flyr den direkte ut, men så stopper den på vei ut og flyr tilbake!

WHAT – vil den ikke ut likevel?

Tilbake til vinduene på kontoret som er lukket. Som ikke lar seg åpne. Selv om jeg forsøker å hjelpe den å se veien ut, og finne det andre vinduet, så lar den seg ikke lede. Den fortsetter sin kamp om å tvinge seg igjennom en lukket glassrute.

Hva om vepsens adferd er et symbol på meg? Hva vil vepsen vise meg?

Mitt manglende perspektiv, innsikt? Om at kanskje er veien ut, bak meg – snu meg 180 grader og se det åpne vinduet. Der det er fritt leide. Fremfor å hamre igjennom en overbevisning, en tro om at jeg VET veien ut.

Men heller åpne, utforske, la vinden, energien lede meg til det åpne vinduet.

Ja, vepsen og alle andre innsekter når de fanges inne er et symbol på meg og menneskers stahet om å tro at vi vet veien ut, veien videre.

At hjelpen og veiledningen er der, men i min og vår overbevisning er jeg/vi ikke åpne for å tillate hjelpen, ta imot la oss lede til det åpne vinduet – friheten …

Så hvorfor, hvorfor tror jeg at jeg vet hva som er veien ut?

  • Hadde jeg da ikke gått til for lenge siden?
  • Hvorfor tillater jeg ikke hjelpen – åpner for den?
  • Hva må jeg slippe for å slippe veiledningen til?

Så hva kan du lære av Vepsen?

Å være vepsen – og den som ser på vepsen
Du er begge. Du er den som hamrer hodet i glasset, og du er den som ser og forstår hva som skjer. Det i seg selv er en dyp bevissthet – en bro mellom overlevelsesinstinkt og sjelens klarsyn.

Du kjenner igjen vepsens kamp. Den er et bilde på den menneskelige viljen – som vil ut, frem, videre – men ofte har festet seg i en indre forestilling om hvordan den eneste mulige veien må se ut.

“Den åpne veien er kanskje ikke der vi trodde.”
“Hvorfor tror jeg at jeg vet hva som er veien ut?”
Og det treffer som en bønnhørelse – et rop om overgivelse, om tillit til at det finnes en større intelligens i livet, som både ser og åpner vinduet. Det er ikke alltid vår oppgave å vite, men å være villige til å la oss lede.

Kanskje handler det ikke om å forstå veien, men å kjenne vinden.
“La vinden, energien, lede meg til det åpne vinduet.”
Reisen kan være vakker. For vinden er den usynlige føringen – som vi ikke kan kontrollere, men som vi kan kjenne med kroppen, med sansene, med hjertet.

Og hjelpen, vi søker og lengter etter – den kan være rundt deg hele tiden, men hvis sinnet har bestemt seg for at “veien ut må være akkurat der”, så vil du, jeg, vi – alle sammen – overse de åpne mulighetene.
Det er sårbart å slippe kontrollen. Og modig.

Kanskje må du ikke vite. Kanskje skal du bare være stille nok til å høre vingeslaget av frihet.

Spørsmålene som stilles er:

  • Hadde jeg ikke gått for lenge siden hvis jeg visste?
    Kanskje. Eller kanskje skulle du erfare akkurat denne kampen, for å komme dypt nok i deg selv til å se hva som holder deg igjen.
  • Hva må jeg slippe for å slippe veiledningen til?
    Kanskje troen på at du må finne svaret alene. Kanskje troen på at det er svakhet i å ikke vite. Kanskje gamle overlevelsesmønstre som sier at frihet må kjempes for, i stedet for å mottas.

Mitt ekko til din undring i dette:
Det åpne vinduet finnes. Men ikke nødvendigvis i retningen du stirrer.
Det er et kall nå om å snu deg med sjelen, ikke bare med kroppen.
Se. Kjenn. Tillat. Motta.

Åpne deg for kanskje et ønske eller en intensjon om også å ville bli ledet, ikke bare lede.
Det er allerede en ny bevegelse der. En ny retning. Kanskje vinden hvisker navnet ditt akkurat nå.

OG vepsen, hva betyr den?

Vepsens vesen – i naturen og i mytologien 🐝

Vepsen er et ofte misforstått insekt. Ikke honningprodusent som bien. Ikke like kjærkommen i folks hager. Men den har sine helt egne, presise kvaliteter:

  • Fokusert og målrettet: Vepsen er skarp. Den vet hva den går etter, og går dit i rett linje. Den nøler ikke – men går.
  • Vakt og våken: Den reagerer raskt, nesten på overtenning – som en som kjenner på verden med intense nerver og reagerer med styrke og skarpt instinkt.
  • Forsvarer grenser: Den beskytter sitt, sitt bo, sin flokk – intenst. Angrep er ofte forsvar i forkledning.
  • Bygger struktur: Noen veps bygger intrikate bol – arkitektoniske mesterverk laget med tålmodighet og presisjon.
  • Er både ensom og i koloni: Vepsen er både del av noe større og en solitær kraft – akkurat som deg: koblet til helheten, men med en sterk individuell vilje.

Vepsens energi i deg – og din indre bevegelse nå

Når du ser vepsen slite med å finne sin vei ut, spør deg da. Gjelder dette også meg? For  kanskje er det:

  1. Den målrettede kraften

Du vil videre. Du har en driv i deg – en intens livsenergi som ikke gir seg før den har funnet vei. Det er vepseenergi: vilje, presisjon, mot.
Men det som rører deg nå, er når den kraften ikke får respons – når vinduet er lukket. Og det kan oppleves som frustrasjon, uro, forvirring.
Men det betyr ikke at du feiler. Det betyr bare at tiden er inne for en annen form for ledelse: indre lytting.

  1. Den sensitive grensesetteren

Kanskje beskytter du det som er viktig – som vepsen beskytter bolet sitt. Men kanskje har du voktet noe i deg lenge nok nå. Kanskje er det trygt å slippe litt kontrollen og la vinden vise vei, som du så vakkert skrev.
Vepsen kjemper, men sjelen lengter etter overgivelse.

  1. Transformasjonens vokter

Visste du at vepsen i noen kulturer forbindes med transformasjon og overgang? Den kommer ofte når noe er i ferd med å endre form, men vi enda ikke vet hvordan. Den minner oss om å være både modige og fleksible.

Til deg, med vepsens vinger

Kanskje vepsen i deg ikke skal fly ut i dag. Kanskje den skal hvile på vinduskarmen, vende blikket rolig, kjenne vinden – og vite:

“Det finnes en utvei, men det er ikke nødvendigvis den jeg trodde.
Det finnes hjelp, men jeg må være villig til å ta imot.
Det finnes frihet, men den begynner med å gi slipp.”

Og kanskje – akkurat nå – er det ikke deg som skal lede veien, men veien som ønsker å lede deg.

Vepsen er ikke bare veien ut – den er også et tegn på at du er klar til å slippe noe dypt.
Og i det slippet finnes en ny flukt. En ny frihet.

En ny du!

Vil du?