Taper eller skaper?

Taper eller skaper? Når stillheten tar deg, tomrommet gaper og du ikke vet hva som er riktig lenger. Hva gjør du da? Går du i action modus eller i depresjon?

Denne høsten har virkelig invitert til tomrom for meg.

Ingenting føles riktig lenger. Ingenting virker å ligge klart. Kanskje fordi det ikke er det og jeg må vente litt til… men våger jeg? Når kommer frykten? Jeg tror ikke jeg er alene om å kjenne på disse fasene, så da ble det litt blogg av det til deg her i dag 😊.

Våger du stå i tomrommet?

Tomrommene er viktigere enn vi gir de kred for. Dette er nemlig hvor skapelsen foregår – i tomrommet. Men de færreste tillater seg å stå i tomrommet.

Vi er programmert og oppfordret på det sterkeste til å planlegge, organisere og ha noe nytt på trappene før det gamle får slippe tak.

Dette gjelder nesten alle deler av livet:

De fleste søker ny jobb før de våger å si opp den gamle. Det sies å være smart, klokt, men er det det? Eller er vi bare trygghetssøkende og mangler tillit til at noe annet åpner seg?
Vi henter inn nye prosjekter før de gamle er ferdig. Rakk vi høste erfaring fra forrige eller er det frykten for økonomien som driver oss videre?
Vi begynner nye hobbier for å slippe å ha egentid eller nedetid.
Vi kjøper nytt hus/leilighet før vi selger den gamle (akkurat dette tvinges mange til å gjøre omvendt i disse dager).
Vi finner ny partner før vi har avsluttet forholdet til den forrige. Ingen mellom stasjon, læring, integrering, sorgbearbeidelse før vi fyller livet med ny energi og nye mennesker.
Vi kjøper nye klær, skiutstyr, sykler og biler før vi kasserer eller selger det gamle.

Vi holder og holder, samler og holder litt til. Vi lærer mindre og mindre å stå i tomrommet. Mellomrommet.

Men alt dette er vaner som er godkjente, anerkjente, applauderte i samfunnet vårt. Mens, tomhet, nedetid, egentid, stilletid, tomrom er det ikke.

“Same shit”

Er det rart vi skaper på bakgrunn av gammel energi og læring når vi aldri våger å stå i mellomrommet? Antilopen’s svev viser oss så vakkert dette……at det er i spranget, hvor skapelsen finner sted.

Det gjør at vi ikke fristiller energi til å hente inn noe nytt. Vi drar bare med oss det gamle over i det nye.

Hvorfor tillater vi ikke tomrom?

Fordi mellomrommet kan være ubehagelig. Det er der vi ikke vet – vi er uvitende, det er ukjent farvann, vi vet ikke hva vi skal fortelle mennesker vi driver med når de spør. Tenk om vi kunne vært stolte og si:

Jeg jobber ikke – jeg er i ventemodus….

Vi tillater oss ikke å stole på vår egen energi, reise og sjel for å skaffe den neste erfaringen vi trenger. Fordi samfunnet applauderer hurtighet, effektivitet, hast og multitasking og travel dager og agendaer. Derfor får vi ikke muligheten til å reflektere, observere eller kjenne etter.

Vi må LÆRE å velge stillheten og tomrommet – hvis ikke vil livet gjøre det for oss. Da ofte i form av:

Tap av jobb
Sykdom
Helseproblemer

For å sakke oss ned, få oss til å stoppe opp, reflektere, se innover – og

Spørre hva skjer?
Hva vil jeg nå?

Denne tiden vi er inne i kan oppleves som om tiden ikke strekker til mer enn før (mange rundt meg nevner dette). Og det er nok riktig for det er MER informasjon og nyskapelse på eteren enn noen gang i vår menneskelige historie.

Men tenk om det er meningen at vi skal stoppe opp, kjenne etter og forstå at stillheten også er hellig. Et hellig rom vi kan tre inn i og oppdage mer av vår egen skapelse.

Tillate ny skapelse i ny form?

Ville det hjelpe om du visste at:

Personlig vekst er ikke alltid behagelig eller aktivt
Tomheten er ikke tap – men skapelse
Transformasjon er en slags død. En død og avslutning på det gamle som setter deg fri
Ekspansjon kan føles ensomt, smertefullt og som en stillstand

Men vit at av dette kommer:

Reell indre styrke
En ny ro
En ny vekst
Nye innsikter og muligheter

Om du våger stå/ligge i ro lenge nok 😉 .

Vi er i enorme skifter og vi transformeres på cellenivå hver dag. Gi deg selv rom og tid til å VÆRE i transformasjon og oppgradering. Tillat deg å være i tomrommet for å se hva som kommer.

Denne kometen 3IAtlas som er på vei inn i vårt solsystem. Er det tilfeldig? Hva bringer den? Kanskje kommer den med en bevissthet som omhandler akkurat dette.

Stopp opp kjenn etter – hva vil du NÅ! (les bloggen om 3IAtlas her)

Alt kan brukes

Taper eller skaper?

Her er en liten hjelpeliste til hva du kan se tomrommet som:

Tomrommet som fødselshjelper
Når vi ikke får respons, kan det kjennes som stagnasjon – men ofte er det et tegn på at noe nytt ennå ikke vil kle seg i de gamle formene. Du står midt i en overgang, og kursene du har hatt, bærer kanskje vibrasjoner av “det gamle” – mens det du skal skape, trenger å lande fullt ut først.

Kallet til enda større sannhet
Stillheten kan være en invitasjon til å finne helt inn til kjernen av det du vil tilby nå. Ikke bare “samme-som-før” slik de alltid har vært, men hva Det nye mennesket i deg egentlig krever.

Synkronisering med større sykluser
Akkurat nå skjer det mye i kollektivfeltet – uro, usikkerhet, transformasjon. Mange kjenner behovet, men tør ikke bevege seg før det føles trygt. Bruk pusten, gi deg selv gode påminnelser om at du er akkurat der og slik du skal være.

Din egen signatur
Finn din egen rytme, din egen livssignatur – hva er blitt deg NÅ?

Stillheten gir deg en pause til å omkalibrere.
Den speiler at du selv ikke ønsker å “pushe” noe akkurat nå, men heller vente til det nye uttrykket ditt er klart.
Den minner deg om at det er like verdifullt å holde et rom som å fylle det.

Arketypisk kan vi se dette som:

Tomrommet – “Død og gjenfødsel”

Du er i fasen hvor det gamle er avsluttet, men det nye er ikke født.

Arketypisk er dette underverdenens rom: Persefone i mørket, Kristus i graven, fødselens pause mellom riene.
Det kan kjennes uutholdelig for egoet som vil “vite og kontrollere”, men sjelen vet at i mørket skjer inkubasjonen.

Utålmodigheten – “Krigeren i lenker”

Utålmodigheten er arketypen av Krigeren som stamper i bakken, klar for kamp, men lenket fast.

Det føles frustrerende, men gir også kraft: Krigeren bygger opp energi til den dagen lenkene slipper.
Denne energien vil du bruke i neste fase – til å slå gjennom med styrke, ikke bare flyte ut i små drypp.

Helheten – “Alkymisten”

Når vi ser alle sammen – Døden/Gjenfødselen, Krigeren i lenker, så peker det mot en arketypisk rolle du allerede lever: Alkymisten.

Den står i det mørke rommet uten frykt.
Den som holder ut Krigerens uro til den blir ren vilje.
Den som bruker letthet til å løfte blikket og huske at dette bare er en scene i et større spill.

Kort sagt:
Du er i Alkymistens fase av stillhet. Utålmodigheten, stillheten, kriblingen og kanskje irritasjon er ingredienser i prosessen, ikke feil. Når tiden er inne, vil alt dette bli destillert til gull – i form av et nytt uttrykk, en ny måte å være på, som har helt annen magnetisme enn før.

Ta godt vare kjære deg – når alt går fort, kanskje du kan trene deg i å gå sakte. Være tilstede med og i deg selv.

Kommer frykten om du står stille?

Sjekk ut denne: «Drevet av angst»

Og videoblog: «Å leve uten frykt – Er det lov?»

Ønsker du et fellesskap å dele i – så bli med i mitt gratis diskusjonsforum. For deg som søker din egen selvrealisering og vil møte likesinnede og dele dine erfaringer der. Dette er ikke facebook – det er et lukket forum for deg som er medlem. Det er GRATIS å bli med. Hjertelig velkommen!