Hvordan blir vi drevet av angst?
Og hvordan bli kvitt den…
Jeg møter mange mennesker som føler seg drevet av angst og vonde følelser. De vil ha hjelp til å håndtere dette. Hva gjør jeg nå er spørsmålet?
For å vite hva du skal gjøre, kan det være greit å avklare hva du har gjort og hvordan du oppfatter eget liv.
Angsten inntog
De fleste har en eller annen gang kjent den paralyserende opplevelsen, som om veggene trekker seg innover. Magen blir til en stor knute, og du kan hverken spise eller drikke. Skjønt, kanskje er det det å drikke som virker enklest. Helst noe sterkt, noe som døyver sansene og ubehaget.
På jobb eller blant venner, klarer du ikke lenger å holde tråden. Ordene kommer ikke lenger ut, du babler som en vettskremt høne uten å forstå hva du selv sier.
Du har tanker som et fyrverkeri på nyttårsaften. De skyter og smeller i alle farger og former, hvor av ingen av de lander eller gir noe mening eller ro i en sliten kropp.
Hjertet som hopper ut av halsen, og du kan nærmest se hvordan det som en skremt hare der det hopper ned veien. På febrilsk leting etter første og beste buss å hoppe på. Bort, langt bort fra deg, bare ikke være i din kropp. For der er det for trangt.
Kroppen, hender, ben og føtter føles som lammet og du tenker at du kommer aldri til å kunne gå igjen. Din siste time er kommet.
Hva er det som skjer?
Angst kan stamme fra mange ting, og det er ikke alltid like lett å vite til enhver tid hva det er, eller hvor det kommer fra. Fordi angsten har så mange årsaker og kan gi seg til kjenne på forskjellig vis til forskjellig tid.
Den enkleste forklaringen på angst er:
Det er undertrykte følelser…
Så hvor kommer følelsene fra?
For hva skaper angst?
Den kan ha mange årsaker, og det er her veien skilles mellom de som vil søke innover og de som vil ha quick fix eller bare døyve smerten. Det er ingen fordømmelse i å ville døyve smerten, fordi den er veldig reell, fysisk og skremmende. Det kan være ekstremt vanskelig å fungere i hverdagen med. Samtidig, vet vi at å bedøve den, ikke sletter årsaken, bare symptomene, og det utsetter bare prosessen. Så det er opp til enhver, når de er klar for å ta det.
På det personlige plan
Her kommer smerten og angstens årsak fra det daglige livet vi lever. Det er mange grunner til at vi undertrykker egne følelser, vilje og uttrykk. Som for eksempel;
- Ikke ville være til bry
- Vil ikke skille seg ut, skape oppmerksomhet om egen person
- Ikke ønske å sette seg selv først, eller foran noen andre
- Manglende forståelse for eget følelsesliv og betydningen av det i fysisk kropp
- Ikke føle seg god nok, kjenne på utilstrekkelighet
- Redd for å velge, ta rett valg
- Ikke våge si ifra om urett og stå opp for seg selv
- Frykten for å bli utstøtt, avvist om du gjør det
- Frykten for at kroppen ikke vil bære deg, sykdom
- Redd for fremtiden, økonomi, samliv, familie, helse
- Engstelse for å gå si egen vei; hvem blir jeg om jeg våger dette nå? Tør jeg?
- Frykten for å mislykkes
Valg
Livet byr så mange utfordringer og valg, at et liv uten frykt og engstelse er et unaturlig liv. Alle kjenner på dette en eller annen gang. Men frykten og angsten kan ha stor rekkevidde og virke som et mangehodet monster.
Det er også uante muligheter i dagliglivet for å unngå å kjenne på disse følelsene og skape distraksjoner for oss selv. Men dette er hvor vi trenger å stoppe opp å ta en titt på livet, å stille noen spørsmål innover, som;
- Hvor (i livet/relasjonen/situasjonen) holder jeg meg tilbake?
- Hvor føler jeg meg ikke sett og hørt?
- Hvilke valg forsøker jeg utsette? Unngå?
- Hvor føler jeg meg ikke respektert, anerkjent?
- Hva kan jeg gjøre med dette?
Disse spørsmålene vil kunne skape den innsikten du trenger for å aktivere viljen til å gjøre noe med tilstanden.
Dette er der hvor det kan være godt å få litt hjelp utenfra til å se på situasjonen, og få en nøytral hjelp til å se og spørre om det som kan være vanskelig å se alene. Det kan være vanskelig å møte angsten, men det finnes måter å gjøre dette på som ikke gjør den så farlig. En terapeut kan her guide via tegning og bevegelse.
Når du evt. har skapt en innsikt, så er det to ting som gjelder, det er:
- Aksepter den, anerkjenne at den er der
- Puste igjennom.
Inviter angsten helt og fullt inn i kroppen, så puster, og puster, og puster du dypt til muskulaturen begynner å ta imot. Det vil stritte som fy først, men etter hvert som du fortsetter å tillate deg å puste igjennom, vil du kjenne at det slipper.
Dette er ikke noe du gjør en gang, men HVER gang du kjenner dette oppstå.
På denne måten tillater du kroppen din og lære at det går bra. Du kan overleve det, selv om det er ubehagelig. Det er noe magisk som skjer, når vi gir tillatelse og ikke forsøker å dytte ubehaget vekk eller bedøve det. Men tillate at det er og pust igjennom.
Som nevnt over, kan det være greit å få litt hjelp til å gjøre slike pusteøvelser hos en terapeut, slik at du får erfaring på at det går bra. Du klarer det. Du er laget for å puste smerte og angst igjennom. Du trenger ikke lenger gå og holde på det.
Det er når vi holder den tilbake at den skader oss, aldri når du puster den igjennom og setter den fri.
Livet er konstante valg, og det å velge kan skape angst. Men det å ikke velge skaper også angst. Å forsøke å unngå noe vil etterhvert skape angst.
På et kollektivt plan
Hele kloden går igjennom en stor forvandling nå. Dette har jeg skrevet om mange ganger før her i bloggen og når vi kollektivt går igjennom slike endringer, så vil også følelsene i dette påvirke oss alle.
Du er en del av en større enhet og vi både påvirker og blir påvirket.
Det betyr at det ikke trenger være en personlig angst eller følelse du blir påvirket av, men det kan være noen i feltet ditt (dvs. familie, jobb, venner) som har det slik eller føler seg nedstemt eller har det vondt. Det kan være at du plukker opp dette eller at du har vært på butikken eller nede i gaten og kjent den hos noen andre. Men uansett hvor det kommer fra, så tror du nå at det er din angst eller smerte og forvalter den som om det er slik.
Hvordan vite hva som er hva?
For å jobbe på dette planet, er det hensiktsmessig å ha jobbet en del med personlig selvutvikling først. Nettopp fordi første grunnregel er at ALT er ditt, før ingenting er ditt
Vi må lære å ta ansvar først, før vi kan lære å skille på hva som er ditt og hva som er mitt.
Så lenge vi kan oppfatte angsten hos en annen, så betyr det også at vi har angst i oss selv, ellers ville det ikke vært noe mottak.
Derfor må vi først lære hva som skaper angst hos oss selv, før vi kan gjenkjenne om det er vårt eget vi baler med eller noen andres.
Vi lever i en verden hvor mye styres av frykt. Vi tar daglig beslutninger om å unngå en utfordring, smerte eller ubehag for en annen.
Vi får tilbud om piller, medisiner, tiltak som hindre oss i å føle smerte og ubehag. Samtidig så er det ingen vei forbi, om du ønsker å være fri, enn å gå igjennom det.
Våge å;
- satse på deg selv
- tro på deg selv
- velge deg selv
- være «annerledes», for kanskje har du mer tilfelles med andre enn du vet
- satse OG såkalt feile
For i min bok kan vi aldri feile. For enhver opplevelse, enten suksess eller fiasko gir oss innsikt og erfaring.
Vi er her for å LEVE ikke å unngå livet eller kun overleve.
Når du stiller deg selv spørsmålet; om du vil leve MER enn bare å overleve, så har du tatt et valg.
- Så hva gjør du for å leve mer?
- Hvordan føles det å LEVE for deg?
- Hva gjør du for deg selv for å FØLE mer, være mer fri?
Hva er ditt valg?
Hvordan slippe tak i den kollektive angsten
Her er det samme verktøyet som på personlig plan som gjelder.
Invitere angsten inn. HÆH? vil du kanskje si, men ja. Jeg mener det faktisk. Du må tillate angsten å føles, for så å puste den inn.
Da kan du evt. komme i kontakt med den og spørre om den tilhører deg eller andre.
Når du tillater følelsene, angsten og smerten og være som de er, åpner det for at den beskjed som måtte ligge der kan komme igjennom. Tillate deg å puste igjennom det, så vil innsiktene kunne åpenbare seg for deg.
Dette er et av prinsippene i Mindfull tilstedeværelse, dvs. oppmerksomhetstrening.
Samtidig så er det et menneskelig aspekt av oss som vil forstå, kategorisere, dømme, vurdere, analysere alt som skjer. Men, når vi jobber med angst, er dette et ubrukelig mentalt verktøy.
Fordi angsten ofte kan ha mange lag. Og om vi forsøker å analysere oss inn til alt som finnes av smerte og ubehag, så vil vi fortsette å skape nye.
Derfor er det enkleste best, nemlig å tillate og puste igjennom.
Kan sjelen føle angst?
Jeg kan høre dere som leser dette si;
- så enkelt er det ikke
- jeg vil ha en metode
- jeg vil vite fasiten slik at jeg slipper å føle det slik igjen
For å forstå hensikten og betydningen av angst, så må vi erkjenne at vi er både et biologisk og spirituelt fenomen. Din kropp, dine følelser og tanker er sammensatt og henger sammen.
Du som leser dette har sannsynligvis innsett at det finnes mange former for liv.
Sjelen din opptrer i mange varianter og du har mange inkarnasjoner som nå gjør seg gjeldende.
Alle disse søker din oppmerksomhet nå. Sjelen har ingen angst, men Sjelen snakker til deg via din kropp! Den viser deg veien via din kropp. Det er derfor din oppgave å lytte til kroppen, men ikke gjemme deg for svarene den gir.
Fordi du er Sjefen i dette livet, og det er du som kan hente og invitere alle inkarnasjoner hjem og tillate deres smerte og ubehag å få forløsning.
Veien til selvrealisering kan være ubehagelig, for det er mye vi skal integrere. Det tar tid.
Ofte kommer det fortvilte mennesker til meg, som sier jeg har vært på denne reisen i 3 år, 6 år 20 år.. hvorfor blir jeg ikke ferdig?
Svaret på dette er:
Du blir ferdig når du har integrert det som er å integrere OG du innser at du er en Mester som kan tillate seg å elske alt ved deg selv.
Når det blir er opp til deg OG din sjels reise.
Det tar som oftest mange liv å integrere dette.
Samtidig så er de energiene vi har nå, noe av det raskeste jeg noen gang har opplevd. Og vi kan integrere mer på en uke nå enn vi kunne på 10 år før. Så det er gode tider for indre arbeid.