Hvorfor er du her?

og hvorfor er det så vanskelig?

Er du en av de mange som spør deg selv dette gang etter gang? Og særlig når noe går på tverke eller motgang og sykdom krever sitt?

Min mor sier ofte «slik er livet», hvorpå jeg svarer «livet er ikke for amatører». Nettopp fordi mange av oss har vært her mange ganger. Vi har gjort denne reisen om og om igjen.

Og hver gang lærer vi noe nytt. Det vil si hver gang har vi potensiale til å lære noe nytt og sette oss selv fri. Fri fra det som en gang har bundet oss. Enten i lovnader, avtaler, kontrakter, dårlige og bitre erfaringer.

Visste du at de avtalene du har gjort med deg selv er like bindende som de du har gjort med andre?

Gjennom mange liv så har vi møtt på erfaringer som har vært vonde og ubehagelige. Det gjør at vi tar noen valg om at akkurat DET vil jeg hvertfall ikke gjøre på nytt eller erfare igjen. Ikke så pussig det, men problemet ligger i at nå unngår vi situasjoner, handlinger og følelser som er assosiert til dette for å slippe noe som en gang har skjedd. Vi lever dermed fortsatt i fortiden, med gamle bindinger og tror de er gjeldende her og nå. Vi har mistet troen på egen evne til å navigere på nytt, skape noe annerledes.

I tillegg husker vi ikke engang hvorfor vi gjorde enkelte avtaler, hvor de kommer fra eller hvorfor vi kom denne gangen. Dette er glemselens slør som gjør at vi stiller spørsmålet “hvorfor er jeg her”?

Svarene på mye av dette ligger i vår reise frem til nå. Svarene kommer ofte som perler på en snor når vi begynner den indre reisen. Den indre reisen som handler om å ta deg selv og ditt liv på alvor.

Plutselig kan vi forstå så mye mer av vår streven og våre utfordringer. Det gir oss mulighet til å se mening med smerten og utfordringene. Det gir oss styrke til å bryte igjennom og fornyet energi når gamle smerter kan heles.

Alle svarene kommer ikke på en gang, selv om vi skulle ønske det, og det er en grunn til det. Det er nettopp derfor vi kaller livet en «reise».

En reise til større innsikt, læring, bevissthet og mulig frigjøring – om vi vil.

Å “nyte” smerten

Smerte er uunngåelig, men lidelse er valgfritt

Det er dette som skiller de som sliter som blir værende i smerten, år etter år, fra de som opplever at smerten og kan gi innsikt og endring.

Her går det to veier;

1) De som VIL finne ut av det og komme videre, og 2) de som VIL forbli i smerten.

Nei, tenker du kanskje nå. Det er det da ingen som vil. Jo faktisk. Både min personlige og profesjonelle erfaring kan understreke dette.

Jeg har selv måtte utfordre mitt eget tankegods om meg selv, for å forstå at på deler av denne livsreisen så “nøt” jeg å være den som led, den som var annerledes, den som var i smerte. Ikke fordi jeg var det bevisst, eller forsto at det var det jeg holdt på med. Men fordi det ga meg noe.

Det gir oss en identitet. Det gir oss en mulighet for oppmerksomhet og trøst. Fortsatt ofte ubevisst. Nettopp fordi det å slite gir oss noe å holde på med, tro det eller ei. Vi mennesker elsker problemer. Fordi det gir oss fokus og energi, enn så rart det høres ut. Så vi skaper utfordringer nettopp slik at vi kan løse de og kjenne at vi mestrer … en liten stund.

Hva tjener du på det?

I psykosyntesen så stiller vi ofte spørsmålet: “Hva tjener du på den adferden eller handlingsmønster”? Nettopp fordi de fleste adferder og handlinger tjener vi noe på. Enten å føle oss bedre, med oss selv, eller overfor andre, få ros, anerkjennelse, trygghet, eller for å unngå noe. Dekke over noe annet.

Lidelsen kan nemlig også handle om å slippe ansvar, slippe å se det som har skapt problemet eller utfordringen. For det har vi ikke vært klare til å se eller ta innover oss.

For noen kan også lidelse gi oss mening. Særlig når vi er drevet av den mer idealistiske energistråle. I energipsykologien kaller vi dette 6r energien “Idealisten”. Mange mennesker er påvirket av denne energien i sin psykologiske profil. Den kan ha en “hang” til å lide for det større fellesskap. Tanken om at “noen må ofre seg” er ofte gjeldende her.

Det gjør at vi er “vant” til å lide. Vant til smerter og kan nesten ikke se veien ut eller hvem vi skulle være uten smerte, problemer eller utfordringer.

Så det kan være noe hver og en av oss kan spørre oss selv om, veldig ærlig: hva tjener jeg på å ha de? og “hvem blir jeg uten mine problemer og smerter”?

Det kan ofte være et så fremmed konsept at vi vet ikke hvordan vi skal håndtere det.

Mennesker generelt har vanskelig for å se for seg en problemfri hverdag eller liv, for erfaringen har vært at det er utopisk.

Om du nå kjenner deg provosert så er det helt ok. Det kan være en mulighet for et nytt steg eller en ny innsikt. Ta ikke bare min ord på dette. Undersøk dine egne motiv og følelser!

Som en ytre kilde kan også Dolores Cannon sitt arbeid være av interesse. Hun dokumenterte gjennom sin tid som hypnoterapeut, et utall historier om vår menneskelige reise. Hvordan vi glemte hva vi kom for og hvor vi kom fra, for så å søke å huske og skape påminnelser.

Gammel moro

Mange av våre problemer ligger gjemt i gamle kontrakter og avtaler vi har gjort med oss selv og andre. Det er ingen andre enn deg som kan forløse deg selv fra dette.

Aldri før har muligheten for frigjøring av gammelt tankegods, lidelse og utfordringer vært så tilgjengelig. Vi står overfor en helt ny era og nye muligheter og energier som vi kan forvalte.

Men vi må bevise for oss selv at vi er de verdig og kan håndtere det. Vi må også begynne å lytte mer til oss selv enn andre.

Å ville seg selv vel

For der ligger ofte kjernen til det vi strever med. Troen på at vi er verdifulle og verdige et godt liv.

Egenkjærligheten er ofte den største utfordringen de fleste møter på veien. Og jeg snakker ikke om den overfladiske velvære/spa/shopping tilfredsstillelsen. Jeg snakker om den dype tilliten, troen på og vennligheten over for deg selv og dine valg.

Den delen av deg som kan se deg selv som fullverdig, hel og vakker selv når du dummer deg ut, gjør rare ting, blir latterliggjort eller sier de feil ordene i feil sammenheng.

Det finnes nemlig en del av deg som venter på deg. Venter på at du skal se DEG SELV. Se deg for en skjønne skapningen du også er. Forbi smerte, lidelse, utfordringer og manglende tro på egne evner og talenter.

Den har alltid vært med deg, vil alltid være der. Denne delen av deg venter tålmodig til du er klar.

Er du det? Klar for noe mer og noe bedre?