, ,

Ensom eller lengtende?

Vi er ikke her for å endre oss Selv…vi er her for å være oss Selv!

950598-9-1293279117236Vi blander ofte den eksistielle ensomheten med det å være ensom. Men kanskje er du lengtende?

Den eksistensielle ensomheten tror jeg bor i oss alle. Men noen er kanskje mer i kontakt med den enn andre. Noen flykter fra den, mens andre søker den, noen rommer den og andre frykter den.

Den ensomheten som sier oss at uansett hvor god eller stor familie eller vennekrets vi har så kan vi føle oss ensomme. Ensomheten som kan tale til oss midt i en forsamling. Ensomheten vi kan føle sammen med et annet menneske vi kan være glad i, ensomheten i venneflokken hvor selv den som vil oss mest vel likevel ikke kan forstå. Ensomheten som gnager seg inn i oss som forteller oss at uansett hvem vi har nær og rundt oss er vi i bunn og grunn alene.

Alene om å forstå vår egen eksistens, våre behov, vår vei. Men ensomhet ser ut til å være skambelagt.

Ensomheten er et av vår tids store tabuer, skrev Knut Olav Åmås i Aftenposten vinteren 2015.

Hvorfor er ensomhet så tabubelagt? Hvorfor er det ikke legitimt å si ”jeg føler meg ensom”? Er vi ikke vellykkede da eller? Gir det riper i fasaden? Og hva med lengsel? Hvor kommer den inn, kan den høre til ensomheten? Ensomheten har mange innganger. Vi kan føle oss ensomme i hverdagen, i møte med egen familie. Vi kan være ensomme i vårt arbeid, i våre tanker, følelser og i vårt liv. En ny Sentio-undersøkelse viser at én av fire studenter er ofte eller svært ofte ensomme. Ensomheten har mange ansikt………

Når vi føler oss avstengt fra fellesskapet vil ofte ensomheten komme snikende innpå.

Det er forskjell på å være alene og føle seg ensom. Men ofte blander vi de to. Noen mennesker elsker å være alene og føler seg aldri ensom, men andre kan ikke fordra tanken på å være alene og søker fellesskap i ett og alt. Vi er forskjellige i behovet for å være alene – men felles for oss alle er følelsen av ensomhet. Ensomheten er eksistensiell! Vi fødes alene og vi dør alene – det vil si at alt i mellom er en reise i fellesskap og aleneværende. Men hvordan vi takler det og opplever det er forskjellig.

Mange artikler og nyheter beskriver hvordan du skal kunne kommet deg UT av ensomheten. Men hva hvis ensomheten er en forutsetning for å leve fullt og helt som menneske? Hva om nøkkelen ligger i å gå INN i ensomheten?

I urmennesket finnes det en opplevelse av å overleve i flokk, tilhørighet skaper trygghet. Slik er det fortsatt, at vi trenger hverandre – ingen kan overleve helt alene. Men akkurat nå er det mange som kjenner at den gamle tilhørigheten ikke lenger gir trygghet – tvert i mot, den skaper større avstand. Vi trenger forstå vår ensomhetsfølelse, hva den betyr. Vi trenger bli bedre kjent med vår egen lengsel og kraft. lonely2

Så, hva hvis følelsen av ensomhet påkaller vår oppmerksomhet? Vår lengsel etter noe mer? Jeg pleier å kalle det sjelens lengsel. Vi lengter, etter noe vi vet eksisterer etter noe vi har hatt og vet vi kan få, men ikke finner igjen her og nå.

Jeg tror vi er mange som lengter etter å komme i kontakt med vår egen sjel – vår egen kraft. Det å kunne føle at vi lever – helt og fullt. Både alene og med andre. Så hva hvis ensomheten er et verktøy i dette? Et verktøy til din egen ekspansjon?

Den 19. mai holder jeg et foredrag om ensomhet og sjelens lengsel på HumaNova. Hjertelig velkommen. Mer info finnes her: http://www.humanova.com/nb/seminarier-kurser/malmo/gratis-seminar/

Den 1. og 2. juli 2016 blir det workshop i Oslo hvor vi vil utforske vår egen sjels lengsel…..Mer om det finner du her: www.lifeartacademy.com

Foredraget og workshop’n vil by samtaler, innlevelse og kanskje større forståelse av vår eksistensielle ensomhet. Et fellesskap rundt tema lengsel og ensomhet……..

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *