Spiritualitet handler ikke om spøkelser

Viljen til å leve

Hva betyr det nå jeg sier; Spiritualitet handler ikke om spøkelser?

Ofte forveksler mange disse to tingene. Det ene utelukker ikke det andre, men det er ikke det samme. For meg handler dette om en transpersonlig utvikling og etter hvert kommer det ned til:

Vil du leve eller overleve?

Dette er to forskjellige utgangspunkt for hvordan vi velger å leve livet. Hvis målet er å overleve, så er målet tidsbestemt. På et eller annet tidspunkt vil kroppen vår legges til hvile. Hvis målet er å leve – gjør du det fullt ut?

Det å virkelig leve, kjenne at du lever krever å ta valg. Det å velge skaper ofte konflikt. Konflikt inni deg og kanskje også rundt deg. For å leve og kjenne at du lever må du være villig til å møte konfliktene og ikke la de hindre deg i det som føles rett for deg.

Å leve betyr å velge hvilke trosmønster du skal fortsette å ha, hvilke relasjoner du vil være i. Hvilke verdier du ønsker å leve etter.

Det vi alle gjør fra tid til annen er å dømme oss selv. Vi dømmer som regel oss selv hardere enn de rundt oss. Utfordringen er at denne selvdømmingen skaper mer vurdering, mer fordømmelse, mer begrensninger og til slutt depresjon.

Spiritualitet er en iboende intelligens i oss alle. Hvordan og når vi tapper inn i den er opp til den enkelte. Men vi er så mye mer enn vi tror og derfor kan vi ikke i min verden putte spiritualitet i bås eller lage en oppskrift eller fasit for hva det er. Det vi erfarer og hva vi fokuserer på er så individuelt. Derfor er vi også skapere av vår egen realitet.

Spirituell utvikling har vært kjent sidene tidenes morgen. For noen har den vært lukket inne i kloster og religiøse sekter. For andre har det vært en vei til å bli mester og guru. Alt til sin tid – men nå er det en ny tid, din tid og vår tid.

For meg handler det om å gjøre reisen. Reisen gjennom egoets frykter og forvridde ideer om hva et menneske er og kan være. En reise i indre tilstander som igjen skaper ytre resultater.

Våre behov

Mennesket har to grunnleggende behov. Disse er:

• Å Skape
• Å Overleve

Her har vi to grunnleggende drivkrefter i vår utvikling. Hvilken av disse drivkreftene er du påvirket av akkurat nå? Vi går igjennom faser i vår personlige utvikling for å stadig integrere det vi i Psykosyntesen kaller vår transpersonlige utvikling. Dette handler om å integrere verdier og kvaliteter og uttrykke disse i det fysiske liv. Leve etter dine egne ønsker og verdier.

Dette har svært lite med spøkelser å gjøre. Det betyr ikke at når noen åpner for en høyere bevissthet ikke ser og opplever ting som andre ikke ser eller forstår. Men det er en del av reisen og beherske og mestre dette utvidede perspektivet. Se at livet er større enn bare den fysiske og materielle verden. For å kunne anerkjenne andre trenger vi og anerkjenne det som bor i oss selv først.

Dette er en reise som hver og en må gjøre. I sin tid på sin måte. Samtidig er det noen fellesnevnere for de forskjellige nivåene vi går igjennom når vi gjør denne reisen.

Behovet mitt i denne blogg artikkelen er å si både og. Det ene utelukker ikke det andre, men vi skal være varsomme for å skape for mye regler, form og rammer for hva som er hva. Fordi vi er unike individer med forskjellige oppgaver, innsikter, erfaringer som utgjør forskjellige realiteter og oppfattelser.

Her kan vi med fordel være litt mer rause med hverandre.

Vilje til vekst

Spiritualitet og personlig vekst er for alle som ønsker det og for alle som ønsker utvikle sine evner, sin innsikt, sin kunnskap, visdom og viten. Men det er basert på personlig interesse og nysgjerrighet og ikke minst vilje. Vilje til endring.

Jeg fikk et betimelig spørsmål på et av mine kurs. Vedkommende spurte:

”Vil du si at spiritualitet ikke bare kontakt med åndeverden? Og at man kan være spirituell uten å snakke med de døde?” og svaret mitt er et rungende JA.

Spiritualitet for meg er søken etter å oppleve ubetinget kjærlighet. Til deg selv som igjen da kan strømme videre til andre. Spiritualitet handler om å erfare og leve ut toleranse, grensesetting, empati, respekt, forståelse og vilje. Vilje til å leve ut den beste og mest ekte utgaven av deg selv.

Hva er så himla alternativt i det?

Jeg tror vi trenger fornye vokabularene våre og hva vi legger i disse ordene vi bruker. De blir stigmatisert og latterliggjort – så kanskje skal vi bare lage nye ord som ikke gir noen som helst assosiasjoner? For å fristille oss fra alt vi tror vi vet?

Gjennom kunnskap kan vi utvikle evnen til å forstå, men den gjør oss ikke nødvendigvis klok eller vis. Gjennom erfaring lærer vi, og hva vi erfarer blir vår sannhet. MEN, hva skjer når våre erfaringer hindrer oss i å tenke nytt og utforske nye muligheter og nye tanker?

Da trenger vi VILJE til å skape nye erfaringer! 

Vi trenger både kunnskap og erfaring, men når noen vil latterliggjøre andres erfaringer så latterliggjør de sin egen manglende forståelse, toleranse og respekt for individet.

Så tilbake til hovedspørsmålet:

Vil du overleve eller leve?

Ønsker deg en fabelaktig og deilig dag der du er i din skapelse. Takk for at du tok deg tid til å lese mine erfaringer.