Hvordan kan vi stå med raushet når frykten råder?

Kan vi klare både og?

Her er dagens funderinger fra meg. Det blir etter hvert farlig å ytre noe som helst i sosiale medier eller i familie og vennegjenger, fordi det er så mange som står klare til å enten rakke ned, tråkke til med egne erfaringer og meninger eller er av de som «vet best» på vegne av alle andre.

Personlig blir jeg mindre og mindre fristet til å dele noe som helst, nettopp fordi jeg ikke orker alle synspunktene. Bloggen min blir heller mitt talerør for den som er interessert.

Det jeg funderer på i dag er:

Hva skjer når vi lar frykten styre oss?

Splittelse fremfor samhold

Dette handler om splittelsen jeg ser øker rundt oss, nå også i vårt eget land.

Jeg opplever at sinnet vårt blir overbelastet av alle inntrykk og informasjon det skal prosessere. Sinnets natur er å forsøke å ta kontroll, kontroll for at du skal føle deg trygg.

Sinnet er også vår største hypnotisør. Den leker og gjemmer informasjon fra oss. Den spiller spill og tøyser med hukommelsen. Sinnet er kanskje noe av det minst pålitelig vi har i denne tiden, fordi det er et lukket system. Sinnet går tilbake til gammel data, slipper taket, bare for å late som det har funnet på noe nytt igjen.

Likevel er dette Sinnet det vi forsøker å ha mest tillit til. Det i oss vi stoler mest på for å ta avgjørelser. Store som små.

Sinnet vil ha oversikt og orden. Men i en verden som overhodet ikke gir oss oversikt og derimot kaos så strever sinnet med å finne balanse.

Jeg kjenner på tyngden som fyller min kropp og sinn når jeg leser nyheter og hetsen mot uvaksinerte og de som mener å «vite best» på vegne av alle. Det finnes informasjon om både for og imot og andre alternativ, men likevel blir det hele ganske ensidig i media. En liten gruppe demoniseres som et uttrykk for frykten som sprer seg.

Jeg ser med gru på at det som skjer i Australia, Østerrike, Tyskland og USA som også ser ut til å nå våre grenser og sinn. Friheten til å velge blir borte. Og her vil mange si at vi må velge det som best for de fleste, og hva er det? På sikt?

Det jeg undres over er, hva skjer med friheten. Den personlige og kollektive. Friheten som Norge holder så høyt, både i uttrykk og handling. Den blir mer og mer borte. Friheten til å diskutere, lære, forstå i fellesskap. Undring.

Det vekker rebellen i meg. Noen må stå imot, og så er neste tanke, blir det riktig av meg? Trosser jeg mer enn jeg står? Yter jeg motstand mot noe jeg skal slippe tak i? Er jeg trygg nok til å stå imot? Hva er best? Hvilken side vinner til slutt – for alle vil jo være på vinner siden av historien.

Hva med å være nøytral – kan jeg være det i dette kaoset? Jeg som selv lærer bort fordelene ved å kunne være nøytral i møte med motstand og kamp.

Men det handler ikke om å vinne en krig. For som Piet Hein sa; «hvis det ble krig og ingen stilte, ville det da fortsatt være krig»?

Dette handler om raushet når frykten for råde.

Kan vi være rause og redde samtidig?

Når jeg snakker med klienter, venner og familie som er dypt fortvilt og engstelig for fremtiden. Eller når jeg leser om helsepersonell som verbalt angriper og rakker ned på pasienter uten vaksine, fordi de selv er overbelastet og slitne.

Eller familie som er redd for å tilbringe jul sammen i frykten for smitte fra et uvaksinert familie medlem. Hvor dette skaper igjen krav om valg for andre familiemedlemmer, hvilke side skal de ta? Hvem skal de velge seg til jul?

Frykten skaper et splittende samfunn. Det er så mange valg å ta og noen virker helt umulige.

  • Hvordan kan vi mestre frykten?
  • Hvordan kan vi redusere splittelsen?
  • Hvor rause kan vi være når folk føler sin helse og frihet bli truet?
  • Kan vi være rause med at noen velger annerledes?

Når det kun tillates en type stemme. «De som er «realitetsorientert» og de som vet best», men gjør de det? Og hvilken realitet? Handler ikke de også utifra frykt?

  • Frykten for ikke å kunne redde andre
  • Frykten i å ha et (for) stort ansvar
  • Frykten for selv å bli syk
  • Frykten for at alt kollapser
  • Frykten for å bli innestengt, begrenset
  • Frykten for å miste sitt levebrød

Hvor blir det av rausheten med hverandre. Raushet i hva som er mulig, raushet og frihet?

Vi vet fra elementær psykologi at når vi er i overlevelse modus (hvilket redsel skaper) så kan vi ikke være rause eller åpne for ny informasjon. Vi lukker vårt inntak og hele vårt fokus er på overlevelse (komme igjennom) fremfor å leve.

Derfor lurer jeg på i denne nye tiden:

«Er vi modne nok til å gjøre begge deler?»

  • Hvor fri er vi klare for å være?
  • Hvor rause kan vi være med hverandre?

Klarer vi å beholde et perspektiv av både og?

  • Vaksinerte og uvaksinerte
  • Redde og uredde
  • Trygge og utrygge mennesker
  • Kollaps og nybygging
  • Sorg og glede
  • Ensidighet og romslighet
Ditt fokus skaper din realitet

Kan vi klare å ta innover oss til tross for frykten, at det finnes en verden også uten frykt, om vi velger? Vi velger vårt eget fokus, vi velger vår egen opplevelse. Hva er ditt valg?

For hvert valg vi gjør og tar, så blir dette vår realitet. Slik er fysikken i det.

Hvis et scenario ikke likes, så kan vi velge et annet og fokusere på det i stedet. Men dette krever BÅDE bevissthet OG valg samtidig.

Er vi modne nok til det? Klarer vi å være bevisste og redde samtidig. Kanskje ikke, men kan vi velge når vi skal være det ene eller det andre, enn så lenge?

For så å hente oss tilbake til det som føles best, tryggest og mest ivaretakende?

Hva kan jeg gjøre?

Personlig må jeg velge min holdning, velge en tilstand hele tiden i disse dager. For det er så lett å la seg rive med alle skriverier, inntrykk og varsler. Jeg må puste dypt og lenge innimellom for å hente meg tilbake til nøytral.

Derfor så VELGER jeg bort en hel del ting, fordi det skaper mindre kaos, mindre frykt og mindre forstyrrelser hos meg.

Jeg velger å se alle de utenforstående faktorene og fryktene som aspekter av meg selv. Min egne uforløste og ubearbeide delpersonligheter som krangler om oppmerksomhet og trygghet. Det jeg oppfatter av min ytre verden er det som fortsatt også finnes inni meg.

Husk at du også kan velge for deg. Hva gjør deg best? Kan du gjøre deg selv trygg?

Dette var mange av mine funderinger i dag og jeg har ikke svar eller fasit, men oppfordrer oss alle til å ta vare på oss selv, våre egne behov og forsøke unngå å sende vår egen frykt videre. Det vil hjelpe masse!

Kan vi velge å være enda mer bevisst på oss selv, det vi uttrykker og skaper, for det skaper vår nye verden sammen.

Takk for at du fulgte med helt til slutt.

Ønsker deg en riktig god jul og med håp om alt det beste for deg der du er akkurat nå.