Hvordan unngå karma og mer motstand

Det er veldig enkelt egentlig! La være og overtale andre til å bli enig med deg!

Det er da helt nødvendig tenker du kanskje, noen ganger vet jeg bedre eller mer enn andre. Det kan så godt være, men dette handler om å holde to tanker i hodet samtidig.

1. Det ene er at vi har alle vårt eget perspektiv. Vår egen holdning, erfaring og tro.
2. Det andre er at ansvaret vi bærer for å overtale noen til å bli enige med oss er ganske stort.

Nettopp fordi du påvirker en annen persons vilje og opplevelse.

Så hvordan skal vi kunne omgås hverandre uten å gjøre det?

Hva med min sannhet?

Det handler ikke om å la VÆRE å dele DIN sannhet. Men det er nettopp dette som er poenget. Vær oppmerksom på at det er DIN. Ikke en universell sannhet eller gjeldende for alle.

Fortsett å snakke om det som opptar deg, uttrykke det som er sant for deg. For det vil være en mulighet og potensiell gave for andre å utvide en forståelse eller få et nytt perspektiv og tanke å vurdere. Men sett JEG foran verbet. Jeg mener, jeg tenker, jeg føler, jeg tror. Dette gjør at du tillater andre å ha sin sannhet samtidig.

Det er både og samtidig som er nøkkelen til både fred og forsoning.

Ikke grått – bare både OG

Det er muligheten for å utvide perspektivet til å ikke tro at alt er svart eller hvitt. Forsøke å holde flere konsept og muligheter åpen SAMTIDIG. Være ÅPEN for at du ikke har hele sannheten, men du har din sannhet og din overbevisning og forståelse. Den er viktig nettopp for deg.

Og så åpne for at det finnes flere måter å tenke, føle og se tingene på.

Det er overbevisningen og overtalelsen som skaper det jeg kaller Karma i denne artikkelen, også oversatt til Ansvar.

Det gjør at vi trenger å ha minst to tanker og ideer i hodet samtidig. Både OG.

Det å takle en verden med uenigheter er en kunst. En kunst vi alle møter hver eneste dag. Og hver og en av oss har et bidrag og en mulighet til å vokse og forstå noe av det.

Hvordan vi både møter motstand og selv yter motstand påvirker vår egen oppfattelse av hva livet innebærer.

Refleksjon er fundamentalt for vekst

Refleksjon er nyttig. Det hjelper oss å utvide horisonten, lære av andre. Forstå noe mer. Så derfor trenger vi forskjellige meninger og holdninger. Men det er når vi bastant tror vi eier sannheten og skal få folk på vår banehalvdel, at du påtar deg et stort karmisk ansvar. For noen er dette en viktig erfaring og gjøre, så for all del. Gjør det. Men det kan være lurt å være bevisst på at det faktisk er du gjør.

Men karma er opphevet

Så er det de av dere som har vært på kurs med meg, eller fulgt med på andre ting jeg har sagt og skrevet. Og dere vil huske at jeg også har sagt at karma er opphevet (Se mer om det i denne artikkelen og videon ).

Det er den! Men det hindrer oss ikke i å skape nytt! Det handler om et valg. Når jeg sier den er opphevet, så handler om det om at vi har muligheten til å sette oss selv fri fra det vi har viklet oss inn i tidligere.

Hvordan spør du kanskje?

Ved å velge. Ta valg som fortsetter å vikle deg UT av det du har vært i frem til nå. Ingen tar den jobben for oss, deg eller meg. Vi må gjøre den selv.

Å vikle seg ut

Hva innebærer det? Det betyr å se på egen historie, egne holdninger, trosmønstre og ideer om hva livet er og skal inneholde.

Mange våger ikke den jobben, fordi det å stille spørsmål til det som er og har vært, kan endre på den sannheten og identiteten de holder så godt fast i. Derfor er det skummelt å stille slike spørsmål. Du kan faktisk få noen svar du ikke liker.

Det er kun de modige som våger å stille spørsmål til sin egen sannhet og overbevisning. Nettopp for å finne nye svar og utvikle seg som menneske.

Hvem overtaler

Så kan du kanskje si; «Det gjelder ikke meg. Jeg holder meg for meg selv, og overtaler ingen til å tro på deg jeg mener». Det kan være sant for deg, og samtidig har vi situasjoner hvor vi både påvirker og blir påvirket. Slike som:

I familie; søsken som opplever foreldrene forskjellig. De vil alle ha sin opplevelse av hvordan foreldrene er, hvem de er. Den trenger ikke være samstemt. Fordi de er forskjellige individer. Tre forskjellige søsken kan ha tre forskjellige oppfatninger om egne foreldre.

De vil kunne ønske å få sin sannhet akseptert, og at de andre skal være enig med de i det. Her vil mange ha et arbeid å gjøre. Nettopp det å eie sin sannhet og opplevelse uten å få den verken akseptert, godkjent eller bekreftet av noen av de andre.

På jobb; her er det uunngåelig. For det er mange beslutninger som skal tas, og folk trenger å ro i samme retning (forhåpentligvis). Her er det både verre og lettere. For det er ikke alltid det er mulig å bli enig, noen må bare bestemme og andre akseptere den beslutningen.

Men på samme måte som ellers, kan det være at vi skal være bevisst på hvordan vi får folk med på laget. Truer vi? Opplyser vi? Overtaler vi? Eller beslutter vi?

Eks. Når en del av gruppen er misfornøyd med noe og skaper en allianse. Så vil de overtale andre til å spille på lag med seg (Dette er Robinson i IRL). Denne overbevisningen vil ha konsekvenser og hvem bærer ansvaret for resultatet her?

I politikken; her forsøkes velgerne overtalt hvert annet og fjerde år lokalt og nasjonalt, til å stemme på deres politikk. Den som de vil ta ansvar for og skulle styre etter. Her er det mye karma og ansvar for de som jobber i disse yrkene.

Vi kan være takknemlig for at noen vil lede og styre. Jeg er i hvert fall det. Men det er også fint å være bevisst på hva du har lovet, overtalt noen til å tro på og leve opp til det. Ta ansvar for det.

I undervisning; lærere og formidlere. Hvis undervisningen er av en karakter hvor elevene MÅ være enig. Så har vi et problem. For da har vi tvunget noen over på vår banehalvdel. Likevel er en del av undervisningen lagt opp slik at alle må være enig om noen fasiter, og det gjør dagens undervisning mer og mer vanskelig.

Vanskelig av flere grunner; fordi barn i særdeleshet vil utforske, de vil lære selv, finne ut av det selv. Unge voksne vil bestemme selv. De trenger kyndig veiledning i hva det vil si, og gradvis forstå og lære at det å ta valg har konsekvenser og et ansvar.

Fremtidens undervisning etter min mening, kan med fordel være mer individuelt tilpasset, mer utforskende og reflekterende. Slik at barn og unge lærer å reflektere og ta ansvar for egne resultat. Mindre 2 streker under svaret.

I oppdragelse; her vil du som voksen nødvendigvis måtte ta noen beslutninger underveis. Men det gjør ikke at du ikke kan la barnet ditt få oppleve og ha sin egen sannhet. Uten at du må tvinge de ut av den eller at den ikke er sann. Et lite hjertesukk fra meg her er; vi bruker jo de første årene av deres liv til å få de til å tro på julenissen. Bare for så å torpedere den ideen om at eventyr og magi ikke eksisterer når de begynner på skolen. Hva tenker vi egentlig?

Hvordan skal de lære å ha tillit til oss som voksne og hvordan skal vi tillate de å skape sin egen opplevelse av hva som realitet. Voksne tror ofte at vi ser, kan og vet alt – men barn har ofte mer klokskap i seg enn vi gir de kred for.

I kampsaker; vi skal ikke fjerne kampsaker! Igjen to tanker samtidig. Men snakk din sannhet, din forståelse og din opplevelse. Men vær varsom i å tvinge den på andre. Fordi de har kanskje en annen vei å gå. Tillate andre å tro hva de vil, samtidig som du tar ansvar for din. (Jeg vet mange vil synes dette høres banalt ut, for enkelt ut, men du verden så vanskelig dette er i praksis. Bare prøv).

I terapi; det samme gjelder i terapi. Folk kommer til terapi for å løse sine problem. SINE problem. Terapeuten kan ha mange egne holdninger og meninger (Jeg er definitivt en av de). Men det er klienten som skal gjøre sine valg, stå for dem. Det å la folk ta ansvar for egne valg er viktig. Men det handler også om at individet selv må være våkent og bevisst på at de HAR valg og TAR valg.

I salg, bank og finans; MLM selskaper og markedsføring. Her overtales vi til å ta beslutninger som inneholder våre egne penger og ressurser. Bes om å ha tillit til at andre skal forvalte pengene for oss. Her er det igjen viktig å ta to tanker samtidig. Det handler ikke om å utslette MLM selskaper eller investorer. Men vi bør være varsomme med å overtale andre til å tro at det som er rett for en person, er det samme for en annen.

Her må folk SELV være våkne og bestemme hva de vil tro på, hvem de vil skal få ansvaret, og selv ta ansvar for det valget.

Det er overtalelsen vi skal være på vakt for. Den skaper ansvar – et stort ansvar.

Hva med å be om hjelp?

Hva når du trenger hjelp, skal vi ikke lenger be om det eller gir råd og anbefalinger spør du kanskje. Det er her den store forskjellen kommer inn.

Det er når noen kommer TIL DEG eller oppsøker en instans for hjelp eller råd. Da har de bedt om din uttalelse, din faglige kompetanse, tanker og holdninger om noe. Da er det gjensidighet og overensstemmelse i utvekslingen. Innspillet er ønsket og det er et uttrykt behov for å vurdere, tenke annerledes eller nytt.

Poenget er

Det er bevisstheten rundt hva som er hva jeg søker å skape klarhet i. Overtalelsen, overprøvingen, ansvaret som ligger i det å overtale noen til å endre retning, endre holdning, skifte mening er det jeg ber om at det er mer oppmerksomhet rundt.

Individet har rett til sin erfaring, sin holdning og erfaring og ta de konsekvenser det medfører.

Så derfor sier jeg;

VELG for all del. Velg det som passer DEG.

Men ta ansvar for ditt valg. Liker du det ikke, velg noe annet.

Kun ved å ta selvstendige valg kan vi ta ansvar og være en bevisst del av den utvikling som vi alle står i .