Å være emosjonelt robust!

Hva betyr egentlig emosjonell utholdenhet?

En klient sa til meg for en tid tilbake «jeg trodde jeg visste hva emosjonell utholdenhet (Emotional resilience) var, men nå er jeg ikke sikker lenger».

I hans hodet betød det å holde ut, stå løpet ut, ikke bry seg.

Men det er ikke alt hva emosjonell robusthet er.

Mange grupper og individer i disse dager påberoper seg å bli krenket. Enten av ytringer eller andres meninger. Retten til å uttrykke en krenkelse på, er på en måte antitesen av å det ignorere eller trampe på.

Samtidig opplever jeg at pendelen svinger stort i samfunnet vårt. Fra det å gi aksept for grove bemerkninger, og valse over andres følelser, hudfarge og bakgrunn, til det å ikke tåle meningsforskjeller, være lydhøre for flere sider av en sak, lytte til flere fakta, eller total mangel på toleranse for andres livstil og holdning.

Og vi hjelper ikke oss selv om vi oversetter vår sårbarhet til å bli krenket i hver sving.

Det å trene sin egen emosjonelle utholdenhet bidrar potensielt sett til både større toleranse og aksept.

Jeg kan formelig høre kritikerne kaste seg over den setningen, og NEI, ikke fordi vi skal tolerere at folk misbruker sin makt, eller akseptere overgrep enten de er fysiske eller psykiske, eller skitkasting. Selvfølgelig ikke!

Det jeg ute etter å formidle her er; hvis hver og en av oss utvikler sin egen emosjonelle intelligens, forståelse og innsikt for egne følelser, egen adferd, egne behov, så vil vi også utvikle en emosjonell utholdenhet og potensielt sett stå sterkere sammen, som fellesskap.

Lære å forstå deg selv i dypet av hvem og hva du er vil bidra til større toleranse totalt.

Hva skal til?

For emosjonell utholdenhet inkluderer både sårbarhet, toleranse, aksept, tilgivelse og utholdenhet.

Men det fordrer at du må våge å føle.

Min klient trodde i likhet med flere enn han, at det handlet om å legge vekk følelsene. Ikke la de få betydning. Men det blir også ensporet. For vi må våge å føle for å forstå hva vi drives av.

Vi må våge å «se og høre» hva vi føler UTEN at vi klandrer andre for at vi selv opplever det slik. Vi må lære å ta ansvar for egne følelser og behov.

DET er å være emosjonelt robust. Det å tåle følelser, både de gode og de vonde – tåle dine egne følelser først og fremst. 

Våge å stå i stormen av følelser, enten de oppleves som angrep eller det er en ren meningsutveksling eller uenighet. Lære å lytte OG sette ord på følelsene, sette egne grenser og tolerere at andre ser livet, håndterer livet annerledes enn du selv ville ha gjort det. Når du lærer å sette egne grenser, vil du også kunne tåle og akseptere at andre gjør det samme.

Det er kanskje det vanskeligste vi gjør. Særlig når det er noen vi er glad i eller en sak vi engasjerer oss i. Vi vil så gjerne at andre er enig med oss, ser tingene på samme måte (Se mer om ansvar rundt overtalelse i egen blogg her).

Vi har alle skalaer fra hvor vi er ekstremt sårbare, til grensen for hårsår. Det å forstå hvor på denne grensen DU SELV beveger deg er det eneste du kan ha kontroll på og kunne endre.

Andre mennesker kan du ikke gjøre noe med, men du kan alltid bidra ved å endre egen adferd og innsikt.

Krenkelse eller ytringsfrihet?

Noen misbruker (i min verden) ordet krenkelse, de bruker det i situasjoner bare fordi de er uenig med noen. Fordi de har et annet ståsted, religiøst eller politisk, da opplever jeg ordet misbrukt. Det er problemet når vi bruker ord, de vil ha forskjellig betydning og ladning for den enkelte.

Det er det ikke alltid så lett for andre å forstå eller være på vakt for.

Sist ute i stormen er nå Roald Dahl sine barnebøker. Hans visuelle beskrivelser av noe han synes var stygt, skal nå endres. Og etter min oppfatning, ikke til det bedre. Men dog, noen blir tydeligvis krenket av å lese slikt.

Hvis ikke hver og en begynner å utvikle litt mer toleranse og emosjonell utholdenhet på egne vegne, kan dette bli et hårsårt samfunn og vanskelig terreng fremover.

Når vi begynner å kneble ytringsfriheten og kunsten i fare for at noen kan tolke det du skriver eller sier som støtende, er det en farlig vei til sensur.

Vi må lære å ha minst to tanker, to følelser i hodet og hjertet samtidig. Våge å se forbi, men også tillate å føle om dette virkelig var ondsinnet, eller hjelpeløst fra den andre, eller rett og slett en uenighet.

Derfor elsker jeg jobben min. For sammen kan vi reflektere, studere og utforske de følelser og tanker som melder seg, og se på hva de betyr for den enkelte. Utforske i hvilken sammenheng de treffer hardere enn andre.

Bare individet kan ta ansvar for egne ord, handlinger og holdninger. Det kan hver og en av oss gjøre. Ved å våge å føle. Forsøke å forstå våre egne følelser og det vil gjøre oss robuste emosjonelt og mer tolerante for andre.

Takk for følge og jeg ønsker deg en deilig dag der du er akkurat nå.

Fakta

Det å utvikle emosjonell robusthet handler om;

• Aksept
• Toleranse
• Åpenhet
• Oppmerksomhet (bevissthet)
• Emosjonell intelligens
• Evne til å tilgi

Mariann Marthinussen

Terapeut, coach og veileder.