Forvirringens tid?

Er det forvirringens tid eller er det klarhetens tid? Eller er det alt på en gang?

Vi er alle forent i en stor energetisk overgang. Enten du tror på utvikling, kosmisk påvirkning eller ei, så vil jeg påstå at alle kan føle dette på kroppen. Vi ser fortvilte mennesker i Syria som krever et nytt liv. Vi ser oppblomstring av kriser samtidig som medmenneskeligheten ikke ser ut til å ha vært større med større fokus på omsorg, natur og miljø. Miljø har stått i fokus under vår lokale valgkamp og er en nyttig påminnelse at vi faktisk deler disse resursene vi bruker så nådesløst.

September 2015 kroner seg med både ny måne og fullmåne med eklipser som forsterker vårt emosjonelle felt og høstjevndøgn som balanserer lys og mørke . Vi har også nøkkeldatoer med intensivering av pulserende energier som vi kan utnytte 9-9, 10-10, 11-11, 12-12 i tillegg.
Jeg opplever mange som kommer til meg både privat og i klientrommet har noe til felles og de fleste sier: ”nå orker jeg ikke mer”. Det er helt slutt på:

«Ork, tålmodighet, kontroll og positive tanker ….strikken ryker»

Det jeg ønsker formidle i blogg’n i dag er:  at vi er i et bevissthetsfelt hvor vi opplever alt samtidig og det er forvirrende for oss, for vi er vant til å tenke linjært.
”Først gjør jeg slik, så skjer det, da følger jeg opp med ……” Slik er det ikke lenger. Alt ser ut til å skje samtidig. De gode opplevelsene og følelsene er der samtidig som vi opplever dype kriser, tragedier og avslutninger.

Min opplevelse er at vi forbereder mange avslutninger nå. Det betyr ikke at det er noe dramatisk i det, annet enn at en viss livsstil, tankemønster, reaksjonsmønster, bosituasjon trenger oppgradering.
Vi blir konfrontert hardt og brutalt med våre livsvalg og vår energiforbruk. Det vil si at dersom vi nå gjør mye av plikt og gamle bindinger som ikke lenger tjener oss, så blir vi satt på prøve.
Vi prøves i å være i flyt og tørre ta i mot. Personlig synes jeg dette er utfordrende.

Det er ikke lenge siden jeg selv hadde min familie på besøk. I det de dro fikk jeg en overveldende følelse av at jeg aldri kom til å se dem igjen og det gjorde så vondt i hjertet og kroppen at jeg trodde jeg skulle sprekke. Jeg undret meg stort over dette voldsomme trykket som så plutselig dukket opp….og det ble bare mer og mer intensivt og til slutt kom jeg ikke unna. Jeg måtte bare slippe det helt til….jeg trodde jeg skulle fysisk og mentalt skulle sprekke i en million biter.
Som vanlig forsøkte jeg å spørre meg selv; Hva er egentlig denne følelsen, hva kommer den av? Men jeg fikk ikke noe klart svar. Jeg spør igjen; Er det sorg eller lengsel jeg kjenner på? Det var fortsatt like vondt og like uavklart og bare sprengte videre i hjertechakra. Jeg tenkte at dette holder jeg ikke ut….er jeg i ferd med å få hjerteattak?

Da forsto jeg at jeg ikke behøvde forklaring på eksakt hvilken følelse eller tema det handlet om, jeg kunne bare akseptere at dette gjorde j….vondt. At noe holdt på å avslutte seg, uten at jeg eksakt visst hva, hvordan eller hvorfor. Det bare var der.

Idet jeg aksepterte følelsene og opplevelsen, gikk jeg ned i knestående og ble overmannet av gråt og kramper. Dette varte lenge, jeg lot det stå til. Det kan gjøre godt å gråte, selv om en ikke helt vet hvorfor. Det er en fysisk reaksjon som trenger forløsning. SÅ plutselig opplevde jeg noe jeg aldri har kjent før…..

Det var som om sjelen min delte seg i 2…vanskelig å forklare men jeg var i to tilstander samtidig, både i en utvidet bevissthet men samtidig veldig fysisk tilstede i kropp. Det var som om kroppen og personligheten slapp tak i noe gammelt, noe jeg var ferdig med og samtidig var jeg i en enorm tillit, trygghet og kjærlighet. Et sted hvor jeg er uendelig takknemmelig for alt som skjer, for all smerte og vanskelig ting jeg har opplevd, takknemmelig for å leve, for å få være her, oppleve dette som jeg ikke helt forstår hva er. Jeg opplevde instinktivt at jeg på et dypt plan er elsket, har alltid vært det, jeg tilhører, JEG ER.

Det var en sterkt og overveldende opplevelse. Etter dette har mye av det tunge jeg bar på gitt slipp. Jeg opplever en ny letthet og en større avslappethet til hva som kommer og en dyp nysgjerrighet. For uansett hva som skjer så vil jeg kunne møte det. En større del av meg er laget for å håndtere dette. Ikke bare håndtere det, men jeg har valgt å være her i denne kaotiske perioden vi alle er i. Det er dette jeg vil dele for jeg tror flere av oss opplever noe av det samme.

De energiene vi nå opplever føler jeg handler mye om hvor mye kontroll vi tør å slippe. Kan vi slippe tak i alt vi tror vi vet? Kan vi slippe tak i ideen om hvem vi er, hva vi er? Kan vi slippe tak i våre relasjoner i tillit til at de som skal være der med oss vil fortsette? Kan vi ha tillit til at vi er konstruert for å ta imot det som kommer nå? Flyte med?

Vi er iferd med å miste litt av kontrollen på egen identitet, den vi har vært og tror vi er. Og det er nyttig. For vi trenger ikke kontrollere vår egen identitet eller hvem vi er….Nettopp fordi vi er så uendelig mye mer. For å bli større trenger vi å slippe tak i det som gjør oss små og selvdestruktive. Dette er ikke helt enkelt, for vi er så vant til å ha oversikt, til å kunne levere, prestere når det forventes….og kanskje er vi plutselig helt på jordet av alt vi holder på med, fikser ingenting, alt går i ball ………kan vi være der? En liten stund?

Mange av oss husker på cellenivå nå tidligere opplevelser, i andre dimensjoner i andre paradigmer. Det skaper frustrasjon, forvirring, redsel – men jeg vil du skal vite at du er MER enn dette. Det er bare gammel frykt som skal få muligheten til å slippe tak. Du er i ferd med å gå over i noe nytt. Noe ingen av oss har opplevd før. Vi kan ikke VITE hva som eksakt skjer nå for vi har ikke vært her før….

I noe av informasjonen jeg har fått får jeg vite, at vi på cellenivå nå transformerer det vi ellers ville ha brukt 10 år på, det gjør vi nå i løpet av bare 1 måned!!! Jeg får også vite at chakraene våre gjennomgår en rekalibrering hver 6. time og vi er inne i bevissthetsskifter hver 72. time!!!! PUH, ikke rart vi blir litt slitne tenker jeg…….vi er koblet til en større server, og denne serveren har masse informasjon vi skal integrere, da er det ikke like lett å vite hva som er hva. Så kanskje vi skal bare slippe taket i å forstå?

Det betyr at om vi tror vi vet hva som skjer eller bestemmer oss for hvordan det skal skje, så opererer vi i fastlåste bevissthetsformer – gammel energi….men om vi kan tillate å IKKE vite utfallet – men følge med og la det som skjer skje…….så er vi i det vi kaller ny energi – flytende bevissthet.

Det betyr ikke at vi skal gi opp drømmene våre, ønskene våre men tvert imot slippe de fri. Hold fast ved intensjonen for hva du ønsker deg. Vil du oppleve dette nye eller ikke? Og så slipp det…

Vi trenger ikke vente på at noe skal skje…det skjer nå….det du vil skape kan du skape nå…..men vi har nye verktøy og vi trenger litt tid til å lære å bruke de. Vi blir vist hvordan vi umiddelbart kan manifistere, men vi er som små barn som trenger å lære gå og snakke samtidig…vi får ikke de store knivene før vi kan håndtere de små.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i dette, men jeg tror mange kan oppleve mye av det samme akkurat nå. Alt som er gjemt og trykket bort, kommer nå til overflaten med et intenst rykk og trykk. Vi kan ikke holde oss selv tilbake lenger  – du er laget for noe mer – noe bedre – noe dypere…….

Det ER krevende det vi står i. Når følelsene eksploderer i sorg i ett sekund, for så få føle ekstrem tilhørighet og kjærlighet til alt som er,…for så i neste øyeblikk være rasende for den minste ting….selv har jeg ofte vurdert om Blakstad trenger noen nye pasienter for jeg tror at NÅ mister jeg grepet og faller praktisk talt av jordens overflate. Jeg har vært mye redd og følt meg splittet, men for hver runde blir det lettere å håndtere.

Vi skal huske nå, alt som vi har fortrengt. Sjelen vår vet hva som skjer, overlat oppskriften på hvordan til ditt høyere Selv. Den vet å navigere gjennom dette kaoset. Ha tillit til din egen kraft og at den er i ferd med å utvikle seg. Dette kan du ikke vite hvordan skjer før du tillater deg selv å overgi deg til det. Men du har en høyere bevissthet som vil ditt beste og som VIL ivareta deg – om du tillater det. Tillat deg å følge de impulser som gjør deg godt langt inn i hjerterota.

Jeg vil avslutte med at DU ER IKKE GAL, du er bare en del av et større skifte og vi trenger alle en liten timeout og restart. Vi har et nytt software som skal inn som heter Bevissthet 2.0 og den oppgraderingen skjer fra tanke 7.0 og følelser 8.0 – for bevissthet går utenpå alt dette. Den nye bevisstheten er en opplevelse vi ikke kan tenke oss til – vi er både og akkurat nå og da trenger vi litt integreringstid og hvile for å lande.

Når du kjenner at du er i ferd med å sprekke så ta en timeout så godt du kan. Finn hvile enten det er i sengen, i naturen, foran peisen eller i meditasjon. Slutt å presse deg selv….

Bevissthet er ikke tanker – det er en opplevelse – du er nå midt i opplevelsen…….kan du nyte den også?

Jeg heier på oss alle og vet vi vil klare det!

Du er laget for dette – du har alt du trenger – stol på det.