En kjærlighetsrevolusjon

Empati er fremtidens verktøy

Hvordan føles det når du er forelsket? Eller når du føler du har så stor kjærlighet til alt og alle at det bare strømmer ut av deg at det må deles? Kanskje har du opplevd lykkefølelser i det å bli mor eller far og se ditt barn for første gang?

Eller har du møtt noen som virkelig så deg og kunne bekrefte det du følte. Kan du kjenne den vibrerende følelsen, ekstasen og lykken som siver gjennom kroppen?

Dette er ikke en illusjon, det er også en fysisk reaksjon som kroppen din responderer på og produserer endorfiner.

Kan du bli for lykkelig? Forskerne tror ikke det (les mer her).

Hvordan skape tilstand av lykke?

Hvis du liker sommer, sol og sjø. Kan du da kjenne hvordan solen stryker deg over kroppen som en kjærlig elsker, du hører på vannskvulp og måkeskrik? Kjenner du lukten fra sjøen og ser den blå og blinkende overflaten skinne i takt med solen? Kan du da kjenne på fred og kjærlighet?

Eller finner du følelsen i et fjell landskap, med åpne vidder hvor mose og lyng overdøver luktesansene og hvor du kjenner stillheten dundre i ørene? Hvor du kjenner at det er bare deg og den uendelig vakre naturen.

Der fargene skaper et levende og magisk bilde, hvor du er i selve maleriet. Kan du da kjenne på ro og fred i hjertet?

Vi har alle våre innganger til denne indre freden men ofte er den vanskelig å oppnå i en vanlig hverdag med gjøremål, oppgaver og logistikk som skal gå opp.

Derfor mener jeg at Empati er fremtidens verktøy, en kjærlighet for vår verden, for hverandre og ikke minst for oss selv. For uten denne kjærligheten for deg selv, kan du heller ikke gi ekte kjærlighet til de rundt deg. Da går den på bekostning av deg selv og den vil bli svak og etter hvert som en bitter gave isteden.

Denne empatien og kjærligheten må sive igjennom alle våre handlnger og ord. Hjemme, blant venner, kollegaer. Bedrifter bør ha empatimålinger fremfor prestajonsmålinger. Da vil det kunne bli lønnsomt. Når vi begynner å måle vår verdi, ikke som selvgode «assholes», men i form av hvor mye indre fred vi selv har og kan bringe videre til andre. Da vil vi kunne skape noe helt nytt.

Skal vi løse verdensflokene vi står i og overfor trenger vi å utvikle empati. Dette er en hel forskning i seg selv. Vi trenger å utvikle kjærligheten for å romme hverandres likheter og ulikheter.

Hvordan kan vi leve i kjærlighet til alle?

Vi trenger hver og en av oss å fokusere på den kilden vi har inne i oss selv, tillate oss å føle denne kjærligheten i mer enn bare glimt. Vi kan ikke dra på ferie eller ta fri hver gang vi skal hente den inn.

Vi trenger å kultivere og forstå hvordan vi kan koble oss på den fremfor å godta at vi ofte vippes vekk fra den. Vi trenger å fokusere på den for å forstå hvilken helbredende kraft den har for vårt eget liv.

Vi trenger å forstå den enorme betydningen denne kraften har for oss selv og den verden vi skaper.

Vi trenger å være nysgjerrige fremfor dømmende. Vi trenger kjenne på kraftfull kjærlighet, ikke en underkastende dyrkelse av et annet menneske eller en ideologi hvor vi fratar oss selv ansvar for våre egne valg og handlinger. Men tvert imot en kjærlighet som har en stående kraft – en levende kraft og en revolusjonerende kraft.

Den kjærligheten som overgår alt. Den type kjærlighet som bringer oss sammen. Sammen til forhandlingsbordene, sammen om løsningene fremfor beskyldninger og hat. Vi trenger tilgivelse for det vi har opplevd og det vi selv har gjort.

Hvordan gjør vi det?

Kjærlighet på dette nivå er ikke en enkel sak. Det krever arbeid fra alle.

Det krever at vi er villig til å ta ansvar for egne liv og egne handlinger. Det krever at vi er villig til å slippe tak i gammel historie for å kunne skape en ny.

For å komme dit må hver og en av oss se på vår egen historie i kjærlighet, romme den. Våre egne handlinger og valg i kjærlighet for å kunne både tilgi og stå ved det vi har valgt. For først da kan vi gi det samme til andre.

Å tilgi betyr ikke å godta den urett eller overtramp som har skjedd, men å sette seg selv fri. Når du setter deg selv fri kan andre også bli fri. Hver og en må like fullt gjøre sin reise og ta sitt ansvar. For å gjøre dette blir det viktig å separere handling fra person. Det er personen og ikke handlingen du tilgir, da er du ikke lenger bundet til personen eller hendelsen gjennom hat eller svik. (Les mer om tilgivelse fra tidligere blogg her).

Honopono er en tradisjon fra Hawaii hvor de utfører et tilgivelsesrituale for å skape fred mellom parter i en konflikt. Det er blant annet brukt mye i fengsler. Les mer om rituale her og hvordan du kan bruke det for deg selv.

Revolusjon

Vi trenger en revolusjonerende kjærlighet som bryter ned hat og fordømmelse. Vi trenger en sterk og varig kjærlighet for å kunne tilgi og gå videre. Tilgivelse er den høyeste form for kjærlighet som et mennesket kan gi og oppnå. Når vi kan romme den er det mulig å endre ALT. For i det øyeblikket vi har tilgitt har vi sluppet fri og ny skapelse kan begynne.

Vi trenger å lære å se bak maskene. Våre egne masker og andres.

• Når vi klarer å se forbi masken og se smerten som skjuler seg bak enhver hatsytring…
• Når vi forstår frykten som gjemmer seg bak enhver grusom handling…
• Når vi kan se det mennesket, den moren, faren eller barnet som var såret, som var redd og som led kan vi forstå at det var tilstanden som skapte situasjonen…

Først da kan vi være et medmenneske, se forbi og kanskje kunne tilgi. Dette krever STERK kjærlighet, en god og sterk vilje til kjærlighet.

Derfor;

Elsk deg selv høyt og gi deg rom til deg selv og den du er, for igjen å kunne elske og gi andre friheten til andre å være den de er. For å komme dit må hver og en rense opp i egen bakgård og i eget hus. Vi trenger å se på oss selv før vi setter pekefingeren ut på alle andre.

Vi kan ikke forvente å finne løsninger på verdens problemer og utfordringer om vi forsetter å;

• Hate
• Krangle
• Dominere hverandre
• Konkurrere

Her kan hver og en av oss gjøre en forskjell. Hver dag har du et valg, hver dag kan DU velge:

Kjærlighet, empati, omsorg og omtanke fremfor hat, fordømmelse og kritikk.

Dette er ingen lett vei å gå, det er ikke gjort over natten. Men for hver og en av oss som tar vår bit, vil det bli lettere når vi alle fokuserer i samme retning. En verden fylt med omsorg, omtanke og empati for hverandre.

Jeg tror på og ønsker meg en kjærlighetsrevolusjon – hva ønsker du?

Hvordan skal din verden se ut?