20 år fra nå hva da?

Når du ser tilbake 20 år tilbake kan du se hvor mye du har endret deg?

Hva har vært den største forandringen i ditt liv? Hva vet du om deg selv mer nå enn da? Hva er du mest stolt av? Hvilke kvaliteter har du utviklet de siste 20 årene?

En venninne minnet meg her forleden på hva vi gjorde og hvor vi var nyttårsaften 1999. Det var kvelden hvor vi skulle gå over til et nytt århundre og vi hadde mange ønsker, drømmer og forventninger om hvordan dette millennium skulle utspille seg for oss.

Vi organiserte oss med en stor, feiende flott fest med nye og gamle venner og sammen skulle vi katapulte oss inn i det nye århundre med sprakende, feiende og flott fyrverki. Joda, smalt gjorde det i hvert fall 🙂

Personlig ble denne nyttårsaften for meg noe av det mest tragiske og vonde nyttårsaften noen gang. Kanskje var det et forvarsel på de endringene jeg var på vei inn i. Et samboerskap ble brutt og sviket var et faktum, vi kunne se oss selv og hverandre med nye øyne – med større klarhet. Jeg visste det ikke da, men jeg kunne ikke ta med meg noen inn i det jeg var i ferd med å begi meg utpå.  Jeg måtte stole på egne vurderinger, dømmekraft og tillit. Jeg måtte starte MIN reise og lære bli ENEståede 🙂 . Jeg visste lite da hvor usikker jeg egentlig var og hvor mye mer fragmentert jeg ville komme til å bli i løpet av reisen.

Når min venninne og jeg nå ser sammen 20 år tilbake så ser vi ikke bare på et globalt og nasjonalt plan et enormt skifte i bevissthet, men også et gedigent skifte i våre personlige liv. Mange erfaringer klokere har vi blitt. Det har vært både tap og smerte, glede og store oppdagelser og innsikter. Vi har fått styrket ydmykheten, testet tålmodigheten, utryggheten og utfordret tilliten gang på gang. Et nytt fundament er lagt og jeg står mye tryggere i meg selv nå enn da.

Jeg er i grunn glad for at vi ikke vet for mye om fremtiden for hadde vi gjort det hadde vi mistet både motivasjonen og drivkraften. Vi hadde mistet evnen til å skape nye ting. Vi hadde blitt passive deltakere og ventet på det vi trodde skulle skje.

Nå vil noen si det er jo også en praktisk, vitenskapelig og filosofisk umulighet å kjenne fremtiden, nettopp fordi skapelsen av fremtiden ligger her og nå. Det er også gjerne det jeg lener meg på når jeg blir usikker på fremtiden. Det å vite at jeg er medskapende og kan skape det jeg vil her og nå. Det betyr jo ikke at det alltid dukker opp i henhold til min personlige forventede tidsplan, men jeg vet nå av erfaring at det jeg skaper i sinnet alltid dukker opp fysisk, før eller senere.

Slik er vi laget – vi skaper alltid noe 2 ganger; først i sinnet så i materien. Enhver hendelse eller utfall er først skapt gjennom en tanke, en ide et mentalt perspektiv, satt i bevegelse gjennom følelser. E-motions – I bevegelse.

Når vi vet dette så synes jeg det er spennende og se hvor mye jeg har lært på de årene og hvor mye bedre rustet jeg er til å møte de neste 20 nettopp på grunn av alle de erfaringene som har blitt gjort de siste 20.

På vei inn i 2020

Når vi nå om noen få uker runder 2020 tallet – enda et nytt tiår, så kan det være interessant å se hva 2020 står for. Vi forbinder det ofte med synet – perfekt syn 20/20 Vision. Noen har spådd 2020 til året hvor Apocalypsen inntreffer og mange tenker da på store ødeleggelser. Men om vi utforsker hva ordet Apocalypse egentlig står for så kommer det fra gresk og betyr:  Åpenbaring. Andre igjen beskriver 2020 og fremover som ”The golden age”, gullalderen.

Det synes jeg er en spennende tanke og forholde seg til. Hva skal åpenbares i 2020? Hva vil vi se fremover og hvordan kan vi møte det? Hvilket gull skal vi skape?

Hva skaper vi gjennom?

I møte med noen vakre klienter i dag delte jeg noe som jeg ofte deler på mine kurs fordi de var skjellsettende ord som jeg leste i boken til Neale Donald Walsh for snart 20 år siden. Svaret han fikk på spørsmålet om menneskehetens smerte og utfordringer var: ”Dere mennesker agerer utifra to grunnleggende emosjoner – frykt eller tillit”.

Der og da tenkte jeg med meg selv at så enkelt er det virkelig ikke, for jeg er da ikke så redd for så mye jeg …

Øhhh, du verden så lite jeg visste om meg selv den gangen (og fortsatt sikkert gjør). Det ble et 20 år langt studium for min del og har aldri sluttet å virke. Det gir stadig nye innsikter og erkjennelser.

Dette har derfor blitt en grunnleggende læresetning for meg i mitt liv og som jeg tror vi alle kan dra nytte av. For i tiden som kommer trenger vi å være enda mer sanne mot oss selv, enda mer ekte i den vi er. Enda mer tro mot vår sanne natur og energier.

Skal vi gjøre det trenger vi å erkjenne hva vi er redde eller engstelig for å gjøre noe med det. Vi trenger å avklare hvor vi er usikre, engstelige og hvordan vi kan skape større og større trygghet i oss selv. Vi trenger å hente frem motet. Ikke å vite eksakt hvor du eller hele verden skal, men HVA du skal og HVA du VIL være med på.

Det gjør at vi kan ikke lenger sammenligne oss, tilpasse oss, vi trenger finne og stå for vårt eget gull. Vi trenger MOT. Mot til å stå imot det vi ikke tror på, mot til å gjøre det vi ønsker å endre på.

Når du kan utforske hvorfor du gjør, sier og skaper som du gjør med bakteppet; ”gjør jeg dette utifra trygghet og tillit? Eller frykt og usikkerhet? Så blir det ofte veldig klart hva som er hva. Det å ta stilling til hvordan du kan skape utifra mer tillit vil virke styrkende på deg. Hva har du tillit til? Hva kan du være villig til å ha tillit til?

Nå er det ikke slik at om vi har tillit er det total trygghet. Tvert imot, vi velger å bruke tillit der hvor vi ser at vi ikke nødvendigvis kan forutse eller kontrollere omstendighetene eller fremtiden. Vi velger en holdning hvor vi er åpne for det som kommer og at vi kan takle det som skal skje. At vi har styrken til å møte det vi trenger og motet til å trenge igjennom.

Skap bevisst

Når det er sagt så blir det viktigere og viktigere å være bevisst hva vi låner vår energi og oppmerksomhet til. Det du gir energi blir større. Det kan derfor være lurt å velge det du vil ha oppmerksomhet på og det du vil bidra med MER energi til.

Jeg forsøker selv å være bevisst på det jeg er FOR og låne energi til det, fremfor det jeg er imot. Slik at jeg ikke er med å skape mer motstand enn nødvendig.

Alt vi skaper utifra frykt, usikkerhet, engstelse skaper som regel enten kontroll, avhengighet eller undertrykkelse. Avhengig av hvor sterk følelsen vi bruker som drivkraft er. Det som er skapt på usikkerhet og frykt har en tendens til å gli mellom fingrene våre, det løser seg opp eller teppet forsvinner under bena våre.

Det vi skaper gjennom tillit gjør at vi står rede til å skifte om det er behov for det. Det er ikke låst eller skrevet i stein, men vi har tillit til at vi kan endre om vi trenger det. Vi gjør det som føles riktig der og da og går med det. Senere kan vi alltid skape annerledes.

Men det er når vi tror vi er avhengig av andre for å bli trygge, skape egne liv, leve på en viss måte at vi ofte opplever å stå ustøtt. Nettopp fordi vi lener oss på en annens energi og vilje.

En annens vilje til å oppfylle våre behov eller ønsker.

Forventning eller forhåpning

Tilbake til mitt møtet med mine klienter, der gjorde vi om det som var forventninger til hverandre til forhåpninger. Vi kan ønske, håpe og lengte, men vi kan aldri kreve, forlange eller forvente. Kan du kjenne forskjellen i disse ordene?

Når vi krever, forlanger og forventer skaper vi et ”absolutt”. Det er ingen vei tilbake eller til siden. Vi avkrever noe vi mener å være berettiget til. Det gjør at andre ofte blir mer motvillig i å levere eller gi oss dette. Men om vi tar ansvar for vårt eget ønske, behov og forhåpning til noe så kan vi også lettere gi slipp på det om det ikke innfrir. Det gjør deg mer lettbent, fleksibel og kapabel til å følge med endringene. Være endringen.

Kan dette være noe du kan ta med deg inn i juletiden med familie og venner? En mulig forhåpning men legge vekk forventningene?

Når jeg skriver dette er det med tanke på at du er i bunn og grunn et energetisk vesen. Du er sammensatt av frekvenser og vibrasjoner. Fra det minste atom og celle i din kropp til ditt utseende, høyde, intellekt og emosjoner. Alt er en vibrasjon og det vil si at alt i deg søker en harmonisering av dine vibrasjoner og frekvenser. En formidabel oppgave.

Hvordan gjør vi det?

Vi forsøker gjennom dialog, samtale, diskusjoner med andre og skape en ressonans. Vi deler tanker, ideer og forsøker å finne fellesnevnere. Vi søker kontakt gjennom følelsene våre, vi sender ut signaler om våre emosjoner, vår sårbarhet, frykt og usikkerhet og håper å bli møtt.

Når vi kan se og ta ansvar for våre egne vibrasjoner, våre egne tanker, følelser og behov så kan vi lettere skape samhandling med andre. Desto mer innsikt vi har i egne følelser, mønstre og ideer desto lettere kan det være å se andres.

Dette er en reise, en reise i selverkjennelse, aksept, tillatelse til å være deg – hele deg.

La 2020 bli ditt år – ditt år med den dypeste innsikt, dypeste erkjennelse om hvem og hva du er.

Jeg ønsker 2020 velkommen med åpne armer – uansett hva det byr på – for jeg vet jeg kan lære noe av det.

Riktig god jul og godt nytt år til deg og din reise.