Hvordan vet du hvem som snakker?
Når sjelen kaller i hverdagen hva betyr det?
Lurer du kanskje på hvorfor du ikke får tydelig beskjeder på hva du skal gjøre og hvor du skal videre? Hvorfor du ikke får de store åpenbaringene som du muligens leser om at «alle» andre får, eller den klarheten som det ser ut til at «alle andre» som går selvutviklingens vei har.
Denne veien er personlig og unik for hver av oss. Når vi sammenligner våre egne opplevelser med andres gjør vi oss selv en store urett.
Sjelen snakker til deg i små drypp …
- det kan være i form av en tanke som ikke slipper taket
- en følelse som blir vedvarende
- en ide som gjentar seg om og om igjen
Dette er dine påminnelser om hvem du er og hvor du kommer fra.
Det å følge inspirasjonen når den kommer krever ofte at vi stopper opp der vi er. Ta notat eller sette oss ned og føle oss inn i det som skjer. Tillate sjelen å snakke til oss. Ofte har vi det så travelt og vi vil ha ting i klartekst før vi stoler på det. Vi vil ha bevis før vi gjør noe, det gjør at vi hører ikke den stemmen som er vår egen.
Når vi mediterer kan vi få dypere kontakt med disse hintene. Men meditasjon i stillhet er ikke så enkelt for mange. Uroen kryper inn, tankene og gjøremålene ser ut til å stå i kø og banke på. Dette er egoet som helst ikke vil slippe tak. Den menneskelige delen av deg som hele tiden er programmert til å gjøre før du kan være.
Kampen du kjemper
Det er en kamp – en indre kamp når disse to møtes. Denne kampen kan og slite i deg til du føler deg knust i biter, fragmentert og utslitt. Som om en vind har tæret og banket på huset i ditt i ukesvis for ikke å snakke om årevis og du har forskanset deg inne for å unngå å bli tatt av vinden. Du har boltret dørene og vinduene og håper huset holder.
Så løyer vinden og du stikker hodet ut. Bare for å se at vinden har tatt med seg alle trærne, blomstene og buskene – alt ute er nå goldt og dødt, og nå er vinden klar for en ny runde. Men er du? Hva velger du nå?
Går du inn i huset ditt og holder stand igjen? Hamstrer proviant, boltrer dørene og vinduene, og denne gang med enda sterkere materialer.
Eller
Legger du deg ned og overgir deg og lar vinden ta med seg det den vil? Lar den blåse gjennom huset, gjennom deg og slippe taket i det som en gang var?
Denne overgivelsen er den vanskeligste for oss. Når vi legger oss ned, overgir oss, lar vinden rense det som renses skal så tror vi at vi er tapere. At vi ikke gjør noe riktig, at vi har misforstått eller at vi må straffes for noe vi har gjort før.
Det er ikke slik sjelen opererer, men for at sjelen skal få plass, så trenger vi å rense. Rense oss fra gamle ideer, dogmer og troen på at vi vet hva som skal skje eller hvordan dette foregår.
Når noe nytt skapes, må det gamle rives og brytes ned. Slik er naturen laget og vi er en del av den.
Denne nedrivningsprosessen er brutal, og sjelden er det noe vi kan like eller ønsker å stå i. Likevel, så er her vi her. Du og jeg. Vi har valgt dette livet for å skape noe større, noe nytt. Gå nye veier. Ferdigstille den gamle smerten.
Ofte tar dette tid. Derfor kan vi si at sjelens mørke natt kommer i bølger. Bølger som kan vare i år, måneder, uker, dager, timer eller minutter.
Fortvil ikke, for du er på riktig vei om du kjenner deg igjen her. Å gå Mesterveien krever mye av oss, men vi har valgt det. Selv om vi ikke husker.
Be om å få huske, be om å få innsikt, be om å bli ledet. Slipp kontrollen i hva du tror du skal skape og hvordan. Dette er overgivelsen. La sjelen snakke.
Tid
Så hvorfor tar det så lang tid?
For det første vet vi at tid er illusjon, men samtidig er den også så fysisk tilstede i oss. Vi ser den i ansiktet, på kroppen og ser endringene rundt oss. Hvordan kan vi ikke tro på tid?
Vi har valgt tid som en måte å erfare vår fysiske skapelse på. Men også tid endrer seg nå. Vår opplevelse kan være at tiden går fortere, og det gjør den også sier vitenskapen.
Så hvor lang tid skal det ta? Det vet bare din sjel, men opplevelsen av at det tar lang tid handler også om at du har mer du skal samle, ferdigstille som hører til andre liv.
Det er mange av dine andre aspekt fra andre liv også gjør reisen sammen med deg. Samtidig er du i denne kroppen, den samlende kraft, men disse andre går sammen med deg og ofte trenger også de litt tid for å gi slipp.
Derfor tillat de alle nå å komme hjem. Åpne armene dine og la de komme hjem. Uten fordømmelse, uten kritikk.
Åpne deg og si velkommen hjem, velkommen hjem..
Inspirasjon
For deg som sliter med å tro på de tanker og impulser som kommer. Her er et lite eksempel fra et levende menneske som også slet med depresjon og manglende selvtillit. Hun viser hvordan en ide kan bli til noe du ikke har sett for deg. Lytt til de små dryppene. La deg lede av din inspirasjon.
Et lite tips på veien for større klarhet – øvelse for deg
Synes du det er vanskelig å meditere alene, får tankene for mye grep. Da finnes det andre måter.
Finn et sted hvor du setter deg hver dag til samme tid.
Begynn å skriv det som dukker opp i hodet – spiller ingen rolle hva det er
Still de spørsmål du har
Bare skriv til du er tom – uten forventning
Over tid kan du gå tilbake å se hva du har skrevet
Kanskje begynner sjelens stemme å bli tydeligere for deg?
Ps. For noen kan samme øvelse handle om å male, tegne, danse – du vet hva som passer for deg og hva som er ditt uttrykk og språk.