Innlegg

Mariann
,

Ut av elendigheten…målrettet utbrenthet?

climbingJeg har selv vært en av disse ”Prestererene” jeg omtaler i innlegget tidligere (fra Presterer til taper) og har fortsatt mye Presterer i meg, men jeg har lært å tøyle den. Jeg gikk selv på den berømte veggen i 2006 og følte det bokstavelig på kropp og sinn hva en slik utbrenthet gjør med en som person, og hvilken taper jeg følte at jeg var blitt. Men, det ble også starten på en ny vei for meg, et mer berikende og innholdsrikt liv. Men for å kunne skape det, måtte jeg jobbe meg gjennom smerten og ubehaget. Ta den tiden det tok og for meg tok det lang tid. Flere år faktisk.

Derfor er fokuset på tid en hemmende faktor når noen skal inn i en friskgjøringsprosess. Det skaper blokade og frustrasjon. Det å hjelpe folk til å se forbi tidsaspektet er en av de største utfordringene med ett utbrent sinn. Les mer

/0 Kommentarer/av
Mariann
,

Fra Presterer til Taper

giraffJeg hører tidligere og nåværende regjering ønsker satse på Psykisk Helse, men jeg lurer av og til på om de egentlig vet hva dette innebærer? I mitt daglige virke som terapeut og coach møter jeg mennesker som har prestert så lenge at de stuper.

De kommer til meg når livet virker meningsløst og de er tappet for krefter. De er såre, irriterte, slitne, forvirret og vil bare ut av smerten.

De som kommer til meg for hjelp, er ikke de som har vært late, sluntret unna utfordringer eller oppgaver gjennom livet eller arbeidskarrieren.

Tvert i mot, de er ledere, mennesker med stort ansvar, mennesker som bærer et ønske om å ville noe mer og som har brent lyset i begge ender for å utføre det de tror på eller føler de må. De har prøvd å strekke til på livets forskjellige arenaer. De har vært sterke lenge, og nå røk strikken. De går fra heltent til utbrent. Les mer

/1 Comment/av
Mariann
, ,

Fra heltent til utbrent og tilbake

duracell kaninDe første 14 årene av mitt internasjonale arbeidsliv utviklet jeg en Duracell kanin personlighet, som jeg i dag kaller ”Prestereren”. Det var den delen av meg som ønsket å presentere, vise at jeg kunne, som ble stolt av å multitaske, og holde 70 baller i luften samtidig. Den som ikke sov om natten før et viktig prosjekt, den som fikk magesår ved tanken på kritikk, den som uttrykte nedlatenhet overfor de som ikke mestret eller sto på. Dette var den i meg som var trent i å levere, selv om jeg egentlig hadde behov for å si nei, så sa jeg ja. Da ble jeg «den flinke», «den servicemindede», den som fikk jobben gjort. Og jeg var stolt av det. Jeg var til og med stolt av å være stresset……..tro det eller ei. Men det fikk meg til å føle meg viktig – at det jeg gjorde betydde noe. Les mer

/4 Kommentarer/av