Tro og tvil og sånn

Hva tror du på?

Tro og tvil og sånn…Hva vi tror på, hvem vi tror på vil være avgjørende for hvordan vi håndterer de utfordringer og de endringer vi står overfor og som fremtiden vil vise oss.

Tror du at du er et enkeltstående individ, uten påvirkning, uten evne til å styre og påvirke eget liv, læring og forståelse? At alt er tilfeldigheter? At din sykdom, din kropp, dine tanker og følelser kun er et produkt av uhell, gener, arv og miljøets påvirkning?

Eller tror du at et sted inni deg finnes en større kraft, en bevissthet som aldri dør, som alltid søker større sammenheng og tilhørighet?

Når du ser deg selv; ser du deg som en separat brikke i dette livet på jorden? Eller ser du deg som en del av et større fellesskap, en større bevissthet?

Hvis du hadde en knapp, en app du kunne trykke på hver gang du trengte råd, omsorg, forståelse og trygghet – vil du være villig til å lagre den?

Hvis alle mennesker har en slik app tilgjengelig i seg, som er knyttet til en større server; Hva ville det bety for deg? Hvordan kan det påvirke ditt liv, ditt tankesett og din holdning til livet? Ønsker du å tro på noe større enn deg selv i menneskelig drakt? Ønsker du å tro på at du er i stand til å tåle og mestre det som skjer i ditt liv?

Dette er avgjørende spørsmål og holdninger du må ta stilling til kontinuerlig i ditt daglige liv. For hva du velger å tro på vil være avgjørende for de valg og de opplevelser du får.

Arv og miljø

Dette er det skiftet fra 3D til 5D bevissthet handler om. Det er en avslutning på det fysiske overlevelse instinktet som handler om at livet kun skal overlevelses. Vi er nå i ferd med å lære hvordan LEVE i harmoni, kjærlighet, fellesskap, nytelse, tilhørighet. Men for å gjøre det møter vi alle våre gamle innlæringer, trossystem og tvil på veien.

Epigenetisk forskning viser at innlærte reflekser og følelser går i arv – inntil 7 generasjoner. De videreføres gjennom våre gener og vårt blod. Den nyeste celle forskningen viser at våre celler er påvirket av miljøet i mye større grad enn vi har trodd. DNA er der fra vi blir født, men det påvirkes av miljøet i oss og rundt oss.

Kroppen er en stor ”petriskål” for celler. Vi har en stor klump av celler som snakker sammen. Spørsmålet er hvilket miljø skaper vi og har vi med oss for å påvirke disse cellene våre.

Her kommer jeg tilbake til betydningen av hva du tror på. For om du tror at du kan påvirke cellene dine, vil du kunne påvirke ALT. Ellers påvirker du lite eller ingenting og du lar livet gå uten større bevissthet rundt hva og hvorfor.

Motstand – egoets fraspark

Vi er i ferd med å gå forbi overlevelse perspektivet og det fordrer noen nye holdninger til hvem vi er og hva vi er og hva vi er i stand til. Ansvar for å leve slik vi selv vil og ønsker.

Samtidig kan vi oppleve å være som små barn som sparker og langer ut mot dette nye som nærmest påtvinges oss, det å måtte tenke annerledes, finne nye forståelser og løsninger. Måtte kjenne og tenke etter – Hvordan VIL jeg ha det? Hvordan VIL jeg forholde meg til dette?

Hvem kan du stole på?

Vi blir utfordret i hva vi skal tro, hvem vi tror på. Det kommer så mye ny informasjon og så mange ideer og sannheter som ikke matcher. Dette kan gi oss følelse av panikk, kaos, forvirring. Hvem er jeg er, hva skal jeg, hva kan jeg tro på. Dette er fordi vi slipper tak i vårt ego – vår lavere dimensjoner og beveger oss over i større bevissthet og trenger ny tillit til oss selv, vår egen reise. ALLE avhengigheter vi noen gang har hatt eller har blir eksponert. Identifikasjon til hva vi tror på, av ideer, mennesker, grupper, relasjoner, historier, etc.

Mange opplever også kanskje at de kilder, guruer, kanaler/mennesker de har lent seg på tidligere ikke lenger gir mening, eller budskapet rett og slett ikke resonnerer lenger. Det kan til og med virke helt feil.

Dette fordi, vi kan ikke lenger ha tillit til noe annet enn OSS SELV – vårt eget Selv. Vi blir avkrevd ansvarlighet i våre tanker, ord og gjerninger og det går fort. Det ser vi i vårt politiske liv for tiden.

Skal vi løse det som kommer vår vei, og det KAN vi, vil det være gjennom kontakten med vårt eget Selv. Vårt eget indre kompass, vår egen intuisjon og GPS. Ingen andre sitter med fasiten eller sannheten om din vei, din kropp, ditt livsformål og din sammensetning av energier.

Når ”lederne” faller fra

Dette kan vekke stor frykt. Frykten for å ta feil valg, være alene ansvarlig om sitt liv og fremtid. Frykten for å tro på noe som ikke er virkelig. Samtidig kan det for noen vekke en lettelse, trygghet og ro over å ikke måtte tro på noe annet, noen andre enn de signaler du selv opplever å motta.

Vi er kontinuerlig i en kamp mellom å slippe ego og la Selvet få lede an. Ego vil ikke slippe tak, for det vil gjerne ha trygghet, visshet, oversikt, kontroll, forsikringer… Selvet VET at det er uendelig og er ikke bundet av disse jordiske overlevelses instinktene – derfor utfordres vi i kontakten mellom disse kreftene i oss.

En reise i tillit og kjærlighet

Jeg har selv de siste årene hatt mer motstand, svik, separasjon, influensa av alle slag, utmattelse enn jeg har ønsket meg. Kroppen sier simpelthen STOPP. Den vil ikke lenger jages av overlevelse, frykten for ikke å ha nok, frykten for ikke å strekke til og være god nok, flink nok osv.

Hver gang utfordres jeg i min tro på meningen med dette livet og hvordan jeg lever. Hva er MIN sannhet – hvorfor utsetter jeg meg selv for dette? Og hva har jeg gjort galt for å oppleve dette? Hvorfor blir jeg syk når jeg var så godt i gang? Når jeg endelig følte energien vende tilbake.

Hver gang kan jeg velge å lande i maktesløsheten og føle meg som et offer for omstendighetene og de ytre påvirkninger, eller jeg kan velge anledningen og nedetiden til å ta et grundigere søk i mine egne trosmønster, overbevisninger, tillit og kjærlighet til meg selv. Det har kostet, det fordrer også en hel haug med tillit, tilgivelse og tillatelse for å gå videre.

Gaven jeg får; er at kjærligheten og tilliten til meg selv, mine resurser, min mening stadig øker. Jeg har ikke lenger så stort behov for å VÆRE noen, eller BLI noe – annet enn å bare nyte, gjøre det jeg liker, dele det jeg erfarer i håp om at det kan være nyttig for andre. Dette er en stor lettelse og på et dypere plan gir paradoksalt nok enda større mening – når jeg slipper søken etter den.

Kroppens reise

Jeg møter også skepsis og motstand når jeg snakker om at kroppen er en del av vår bevissthet. For mange vil ikke se dette i sammenheng. Mange ønsker ikke det ansvaret for egen helse og dens påvirkning av vårt mentale og emosjonelle historie og ræl. Det kan jeg godt forstå og er helt OK.

Men kan vi tillate oss å kjenne på sorgen, smerten, sviket, frykten for det vi opplever at skjer i kroppen vår først – for så å se på: hva kan jeg gjøre for å møte kroppen i dette? Vi trenger omsorg, vi trenger forståelse og tilhørighet, og kan vi oss selv den gaven? Den tiden kroppen trenger til å hente seg igjen? Og lage nye antidoter for alle nye virus den kan komme i kontakt med?

Det er viktig for meg å understreke at vi blir ikke syke fordi vi har gjort noe galt… det er ofte fordi det er en veiviser på vår vei. Den har ofte en beskjed vi ikke har fått før nå. Og kroppen skal slippe mye historie og slikt blir det ofte fysiske vondter utav.

Samtidig vil vi kunne se nye sykdommer, ukjente virus vi aldri før har visst om. Som det ikke finnes noe kur eller antibiotika for. Derfor trenger vi enda større tillit til at dette maskineriet vi har til rådighet skal få tid og mulighet til å håndtere dette. Da kan vi ikke leve i stress og jag samtidig, i utålmodighet på å gå videre eller til neste aktivitet.

Dette er når Sjelen / Selvet tar førersetet i ditt liv, da blir alt annet mindre betydelig og det som før virket altoppslukende og super viktig, blir helt underordnet. Da er faktisk det aller viktigste å få lov å delta på reisen og være en oppdagelsesfarende i eget liv.

Legene vil stå overfor mange nye puslespill fremover da vår kropp skal fra Karbon kropp til Lys kropp til Krystall kropp til Plasma kropp (disse skiftene skjer både samtidig og i bølger). Ingen av oss vet eksakt hva det innebærer eller hvordan det kan gjøres – dette er det vi står i og erfarer NÅ. Noen ligger litt foran i løypa og kan meddele hva det innebærer for de, noen er underveis og kan dra nytte av informasjonen, samtidig som hver enkelt sin reise og kropp, har sin prosess og behov. Uansett kan vi støtte hverandre i det.

Kroppen er et instrument vi har i denne fysiske verden, spørsmålet er hvor mye tillit vi har til den og hvor mye jobber vi MED den fremfor mot den?

Dette er holdningen og spørsmålet vi tar stilling til hele tiden. Tror du på deg som en separat brikke i dette livet? Eller henger alt sammen? Og hvis så, hva med deg? Hva betyr det for ditt liv der du er akkurat nå?

…

Jeg ønsker deg en deilig påske – og håper at våren snart kommer og hjelper oss og tine opp fra en kald og frossen vinter. En tid for nye ideer og hvor nytt liv spirer frem.

Speil nevroner

Er du interessert i mer av forskningen bak det jeg skriver, så se også denne TED Talk om betydningen av Speil nevroner. En ny forskning utfordrer Darwins evolusjonære teori. Menneskelig utvikling fikk et kvantesprang for ca. 100 000 års siden. Hva gjør speil nevroner for vår opplevelse av tilhørighet og fellesskap? Se Hjerne Forskeren fra USCD beskrive dette her.