Grensesetting

Grensesetting hvordan gjør vi det?

Jeg undres av og til hvordan vi skal lære våre barn og sette gode grenser for seg selv, når vi ikke selv gjør det.

Av og til vet vi nesten ikke hvordan eller at det går an virker det som. Jeg husker som barn at når mine foreldre hadde besøk, så forventet de at jeg gikk runden til alle gjestene, menn som kvinner og ga de nattaklem.

Jeg husker at jeg ikke alltid likte det, for det var mennesker der som jeg ikke ville klemme. Når jeg forsøkte hoppe over eller trekke meg unna, fikk jeg beskjed om å være snill og oppføre meg.

Dette minnet sitter i kroppen når jeg som voksen skal lære sette grenser for andre mennesker, nærvær som intimt. Det er ikke alle mennesker de voksne ønsker å klemme på – så hvorfor skal da barna oppdras til det?

Mine foreldre var gode og omtenksomme foreldre, men i dette visste de ikke bedre. De så ikke at barnets intimsone ble invardert og det ikke er bra. De fulgte bare normen, slik de selv var blitt lært opp til om hva som er høflig.

Jeg tenker at vi må lytte til barnas behov for å sette grenser veldig tidlig og ikke oversette de med våre egne. Slik at barn blir trygge på å kunne si nei. Nå tror jeg nok at mange av de barna vi ser i dag er allerede bedre på det – men vi voksne har en tendens til å blande høflighet og kotyme inn i dette.

Vi voksne vet også umiddelbart om det er et menneske vi vil ha nærkontakt med eller ikke. Da trenger vi tryggheten i at det er OK å trekke seg unna, eller si nei takk til en klem eller annen berøring. Våre personlige felt skal vi kunne ivareta selv og ikke la de krenkes på bekostning av en annens behov for klem eller nærhet.

Her begynner alltid diskusjonen. Men da sårer jeg jo noen….javel, men den som opplever bli såret har også et ansvar. Et ansvar for å tillate andre sine grenser….. så hvem sårer/krenker hvem?

Det å sette grenser for seg selv og andre, er også respekt. Respekt for den du er og for andre. Respekt betyr at du ser, forstår, men ikke nødvendigvis skal gi etter eller støtte oppom.

Vi må tørre bli tydeligere tenker jeg. Først forstå sine egne behov og så bli tydeligere i kommunisere de. Det igjen vil tillate andre og ta sine behov på alvor. Det betyr ikke at alle skal dekke hverandres behov, tvert imot, vi må ta ansvar for våre egne og tørre stå for de.

Det opplever jeg gir frihet…. til meg og andre…..