Innlegg
I går ble jeg så engasjert og opprørt over NRK og Folkeopplysningens fremstilling av industrien rundt personlig utvikling at det kokte helt over. Noe min facebook profil og venner fikk oppleve. I dag fortsatte det bare når jeg leste mine egne kommentarer og andres. Det som slår meg er at jeg nå kan takke ”Folkeopplysningen” for å inspirere meg til å skrive noen ord om dette tema.
Det som irriterte meg ved programmet var den ensidige, useriøse, uintelligente og veldig gjennomskuelige holdningen til programlederen og hvor de ville med det. Derfor for meg blir navnet i seg selv så misvisende for de bedriver langt fra Folkeopplysning men heller Folkeforvirring. De er nedlatende og arrogante på en slik måte at når de i tillegg er ubalanserte i sin fremstilling blir det hele fullstendig fordummende å se på.
Hadde de enda vært konsekvente og nøytrale når de ønsker å lene seg på vitenskap og forskning så hadde det vært noe, men heller ikke det gjør de. For hadde de vært ordentlige journalister som laget dette – men kvaliteter som nysgjerrighet, kritisk kildebruk, nøytralitet og åpenhet – så hadde de også fått et annet program og et annet resultat. Men det velger de da altså ikke å være – så derfor tar jeg jobben med å hjelpe de å nyansere bildet bitte-litte-grann. Les mer
Jeg har selv vært en av disse ”Prestererene” jeg omtaler i innlegget tidligere (fra Presterer til taper) og har fortsatt mye Presterer i meg, men jeg har lært å tøyle den. Jeg gikk selv på den berømte veggen i 2006 og følte det bokstavelig på kropp og sinn hva en slik utbrenthet gjør med en som person, og hvilken taper jeg følte at jeg var blitt. Men, det ble også starten på en ny vei for meg, et mer berikende og innholdsrikt liv. Men for å kunne skape det, måtte jeg jobbe meg gjennom smerten og ubehaget. Ta den tiden det tok og for meg tok det lang tid. Flere år faktisk.
Derfor er fokuset på tid en hemmende faktor når noen skal inn i en friskgjøringsprosess. Det skaper blokade og frustrasjon. Det å hjelpe folk til å se forbi tidsaspektet er en av de største utfordringene med ett utbrent sinn. Les mer
Jeg hører tidligere og nåværende regjering ønsker satse på Psykisk Helse, men jeg lurer av og til på om de egentlig vet hva dette innebærer? I mitt daglige virke som terapeut og coach møter jeg mennesker som har prestert så lenge at de stuper.
De kommer til meg når livet virker meningsløst og de er tappet for krefter. De er såre, irriterte, slitne, forvirret og vil bare ut av smerten.
De som kommer til meg for hjelp, er ikke de som har vært late, sluntret unna utfordringer eller oppgaver gjennom livet eller arbeidskarrieren.
Tvert i mot, de er ledere, mennesker med stort ansvar, mennesker som bærer et ønske om å ville noe mer og som har brent lyset i begge ender for å utføre det de tror på eller føler de må. De har prøvd å strekke til på livets forskjellige arenaer. De har vært sterke lenge, og nå røk strikken. De går fra heltent til utbrent. Les mer
I dag har temaet rundt meg handlet om beskyttelse og grensesetting. Hva er forskjellen? Her er noe av det jeg har lyst og dele om temaet og forslag til øvelse for den som er nysgjerrig. Les mer
De første 14 årene av mitt internasjonale arbeidsliv utviklet jeg en Duracell kanin personlighet, som jeg i dag kaller ”Prestereren”. Det var den delen av meg som ønsket å presentere, vise at jeg kunne, som ble stolt av å multitaske, og holde 70 baller i luften samtidig. Den som ikke sov om natten før et viktig prosjekt, den som fikk magesår ved tanken på kritikk, den som uttrykte nedlatenhet overfor de som ikke mestret eller sto på. Dette var den i meg som var trent i å levere, selv om jeg egentlig hadde behov for å si nei, så sa jeg ja. Da ble jeg «den flinke», «den servicemindede», den som fikk jobben gjort. Og jeg var stolt av det. Jeg var til og med stolt av å være stresset……..tro det eller ei. Men det fikk meg til å føle meg viktig – at det jeg gjorde betydde noe. Les mer
Jeg undres av og til hvordan vi skal lære våre barn og sette gode grenser for seg selv, når vi ikke selv gjør det.
Av og til vet vi nesten ikke hvordan eller at det går an virker det som. Jeg husker som barn at når mine foreldre hadde besøk, så forventet de at jeg gikk runden til alle gjestene, menn som kvinner og ga de nattaklem.
Jeg husker at jeg ikke alltid likte det, for det var mennesker der som jeg ikke ville klemme. Når jeg forsøkte hoppe over eller trekke meg unna, fikk jeg beskjed om å være snill og oppføre meg. Les mer
Vi opplever at stadig flere får det vi kaller eksistensielle eller transpersonlige kriser. Disse oppstår som regel på et sted i livet hvor de gamle drømmer ikke lenger er gangbare, hvor stresset har tatt sin toll, og hvor livet ser ut til å ha havnet på ”stedet hvil” – til tross for en hektisk hverdag.
Mange får opplevelsen av at ”det er tomt” – ”ingenting gir mening”. Denne opplevelsen kan lede til dystre tanker som igjen kan lede til depresjon.
Det er derfor viktig å ta innover seg hva en transpersonlig krise betyr. En transpersonlig krise kommer når vi har behov for å hente inn et enda større perspektiv på livet, utvikle våre hittil skjulte talenter, vår gave og vår oppgave. Krisen gir oss et push til å søke noe nytt, noe som gir mening. Alle har behov for noe i livet som gir mening og det kan være forskjellig fra menneske til menneske, men mange vil komme til et punkt hvor det og ha en god familie, barn, penger og hus ikke lenger oppfyller behovet. Les mer
Visste du at….
Mer enn tre milliarder mennesker – dvs. over halvparten av jordens befolkning – søker aktivt etter åndelig intelligens og kunnskap? Les mer