Innlegg

I psykosyntesen har vi fokus på Viljen som en selvstendig, uvurderlig kraft i et hvert menneske. Gjennom å ha en vilje har vi derfor også evnen til å ta valg. Teorien sier den er både personlig, transpersonlig og universell. Det er ikke alltid så lett å skille på hva som er hva – men det […]

Når kan du slappe av og bare være? Hvor mye av din tid går med til det? Eller handler det mest om gjøren?

climbingJeg har selv vært en av disse ”Prestererene” jeg omtaler i innlegget tidligere (fra Presterer til taper) og har fortsatt mye Presterer i meg, men jeg har lært å tøyle den. Jeg gikk selv på den berømte veggen i 2006 og følte det bokstavelig på kropp og sinn hva en slik utbrenthet gjør med en som person, og hvilken taper jeg følte at jeg var blitt. Men, det ble også starten på en ny vei for meg, et mer berikende og innholdsrikt liv. Men for å kunne skape det, måtte jeg jobbe meg gjennom smerten og ubehaget. Ta den tiden det tok og for meg tok det lang tid. Flere år faktisk.

Derfor er fokuset på tid en hemmende faktor når noen skal inn i en friskgjøringsprosess. Det skaper blokade og frustrasjon. Det å hjelpe folk til å se forbi tidsaspektet er en av de største utfordringene med ett utbrent sinn. Les mer

duracell kaninDe første 14 årene av mitt internasjonale arbeidsliv utviklet jeg en Duracell kanin personlighet, som jeg i dag kaller ”Prestereren”. Det var den delen av meg som ønsket å presentere, vise at jeg kunne, som ble stolt av å multitaske, og holde 70 baller i luften samtidig. Den som ikke sov om natten før et viktig prosjekt, den som fikk magesår ved tanken på kritikk, den som uttrykte nedlatenhet overfor de som ikke mestret eller sto på. Dette var den i meg som var trent i å levere, selv om jeg egentlig hadde behov for å si nei, så sa jeg ja. Da ble jeg «den flinke», «den servicemindede», den som fikk jobben gjort. Og jeg var stolt av det. Jeg var til og med stolt av å være stresset……..tro det eller ei. Men det fikk meg til å føle meg viktig – at det jeg gjorde betydde noe. Les mer

73041_448585355199307_774535504_nVi opplever at stadig flere får det vi kaller eksistensielle eller transpersonlige kriser. Disse oppstår som regel på et sted i livet hvor de gamle drømmer ikke lenger er gangbare, hvor stresset har tatt sin toll, og hvor livet ser ut til å ha havnet på ”stedet hvil” – til tross for en hektisk hverdag.

Mange får opplevelsen av at ”det er tomt” – ”ingenting gir mening”. Denne opplevelsen kan lede til dystre tanker som igjen kan lede til depresjon.

Det er derfor viktig å ta innover seg hva en transpersonlig krise betyr. En transpersonlig krise kommer når vi har behov for å hente inn et enda større perspektiv på livet, utvikle våre hittil skjulte talenter, vår gave og vår oppgave. Krisen gir oss et push til å søke noe nytt, noe som gir mening. Alle har behov for noe i livet som gir mening og det kan være forskjellig fra menneske til menneske, men mange vil komme til et punkt hvor det og ha en god familie, barn, penger og hus ikke lenger oppfyller behovet. Les mer

Visste du at….

Mer enn tre milliarder mennesker – dvs. over halvparten av jordens befolkning – søker aktivt etter åndelig intelligens og kunnskap? Les mer